fredag 2. september 2011

KrF støtter Petter Berg som ordfører

KrF ønsker fortsatt samarbeid med Høyre, og støtter Petter Berg som ordfører i fire nye år.

Vi ønsker å være tydelige overfor velgerne, og derfor har vi bestemt oss for å være åpne om hva vi vil etter valget; Vi ønsker å videreføre det mangeårige samarbeidet mellom KrF og Høyre i Tønsberg, og vi vil at Petter Berg fortsatt skal være byens ordfører.

Det er ingen selvfølge. KrF er et sentrumsparti, og kan samarbeide til begge sider. Når vi nå har landet på fortsatt samarbeid med Høyre, er det fordi vi tror denne løsningen gir oss best gjennomslag for vår politikk.

For det er selvfølgelig KrF-politikken som er viktigst for oss. Vi går til valg på et program vi er stolte av, og vi lover å kjempe for de gode KrF-sakene. Vi lover å kjempe for å styrke barnevernet, og å jobbe for nok fosterhjem i Tønsberg slik at alle barn kan ha et hjem å vokse opp i. Vi lover å kjempe for en verdig eldreomsorg, og en ruspolitikk som tar sikte på å hjelpe flest mulig mennesker ut av rusmisbruket.

Vi lover å kjempe for en verdig hverdag for alle funksjonshemmede, og vil innføre brukerstyrt personlig assistanse i Tønsberg. Vi lover å kjempe for en miljøvennlig politikk, og vil satse på å gjøre kollektivtrafikken til et rimelig og attraktiv alternativ for folk flest. Og vi lover å kjempe for en politikk som legger til rette for vekst og næringsutvikling i Tønsberg, samtidig som vi tar hensyn til de svakeste gruppene i samfunnet. Vi lover kort sagt å kjempe for en politikk som er i tråd med slagordet vårt – ”Menneskeverd i sentrum”.

Det er mange likheter, men også vesentlige forskjeller på Høyre og KrF. Likevel har partiene gode erfaringer med å samarbeide både lokalt og nasjonalt. Tidligere statsminister Jan P. Syse skal ha uttalt at det er så fint når Høyre og KrF samarbeider; ”Da lærer Høyre at politikk ikke bare handler om penger, også lærer KrF at det handler litt om penger også.”

En stemme til KrF 12. september betyr en stemme til Petter Berg som ordfører. Men det betyr først og fremst en stemme til mer KrF-politikk, og en stemme for å trekke det blå flertallsstyret i Tønsberg litt nærmere sentrum.

onsdag 31. august 2011

Brevet til Jens

TV2 viste i kveld den gripende dokumentaren "Brevet til Jens". Her møter vi to unge, funksjonshemmede jenter bosatt i to forskjellige kommuner i Norge. Den ene lever et aktivt og sosialt liv, takket være god hjelp fra assistenter. Den andre lever et ensomt og uverdig liv på institusjon sammen med psykisk utviklingshemmede.

Kontrasten er enorm. Årsaken til at det kan være slik, er at funksjonshemmede i Norge i dag ikke har noen lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunene er riktignok forpliktet til å tilby BPA, men de funksjonshemmede har altså ingen personlig rett til å motta slike ytelser. Det gir svært begrensede klagemuligheter, og mange kommuner har ikke fulgt opp forpliktelsene sine.

Jeg vil tro at de fleste som så kveldens dokumentar vil være enige i at en slik rettighet må på plass så snart som mulig. Det vil gi mange funksjonhemmede muligheten til å leve et aktivt liv. Det vil gi dem muligheten til å være i jobb, delta i fritidsaktiviteter og omgås venner. Det vil gi dem muligheten til selv å bestemme når de skal legge seg, når de skal spise og når de skal dusje. Det vil kort sagt gi dem verdigheten tilbake.

Den siste Bondevik-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2006 å lovfeste rett til BPA, men forslaget ble lagt i skuffen da de rødgrønne overtok regjeringskontorene etter valget i 2005. KrF vil fortsette å kjempe for lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse, og nå har også Arbeiderpartiets stortingsgruppe begynt å øve press mot sin egen regjering. Det betyr at det er håp for at de funksjonshemmede kan vinne fram med sitt krav om retten til et verdig liv.

KrF går i år til valg med slagordet ”Menneskeverd i sentrum”. Det er et slagord som forplikter. Alle mennesker har samme verdi, og alle mennesker har rett til et verdig liv. Vi forplikter oss til å kjempe for en politikk som legger til rette for nettopp det.

Lovfestet rett til BPA vil koste penger, men det er en riktig prioritering. Retten til et verdig liv må gå foran økonomiske hensyn. I tillegg kan økt bruk av assistenter faktisk bidra til at mange funksjonshemmede, som i dag står utenfor arbeidslivet og lever på trygd, kan komme i arbeid. KrF vil derfor fortsette å kjempe de funksjonshemmedes sak, og jeg håper lokalpolitikere fra regjeringspartiene også vil være med på å øve press mot sin egen regjering.

Imens må vi ta ansvar lokalt. KrF har derfor programfestet at vi går inn for å innføre brukerstyrt personlig assistanse i Tønsberg.

mandag 29. august 2011

Alle barn må ha et hjem!

Jeg vil at Tønsberg skal være en by hvor alle barn kan få en trygg og god oppvekst. For å få til det, trenger vi gode barnehager, gode skoler, og ikke minst et barnevern som har ressurser nok til å hjelpe de som trenger det.

Det er mangel på fosterhjem i Tønsberg. Behovet er stort, og flere barn står i fosterhjemskø. Vi har klart å skaffe barnehageplass til alle, men vi har enda ikke klart å skaffe alle barn et hjem å vokse opp i. Det må vi gjøre noe med.

KrF fremmet før sommeren et forslag i Stortinget om en nasjonal satsing på barnevernet. Målet var å få på plass en tverrpolitisk enighet om et løft som skulle sikre full fosterhjemsdekning innen 2013 og full barnevernsdekning innen 2017. Med politisk vilje og systematisk arbeid ville det vært mulig, slik vi tidligere har lykkes med å skaffe eldre enerom på sykehjem og alle barn plass i barnehage. Men de rødgrønne stortingspolitikerne støttet ikke forslaget, og dermed ble det ikke vedtatt.

Når stortingspolitikerne ikke har vilje til en nasjonal satsing på barnevernet, må vi ta ansvar for våre egne barn lokalt. Den kommunale barnevernstjenesten i Tønsberg gjør en god jobb. Første halvår 2011 kan de rapportere om at kravene til tilsyn med fosterhjem er hundre prosent oppfylt. De ligger godt an når det gjelder saksbehandlernes besøk i fosterhjemmene, og de har opprettet en egen stilling som ettervernkonsulent for å styrke arbeidet med ungdom i ettervern. De har også opprettet en egen nettverkskonsulentstilling for å styrke arbeidet med å rekruttere fosterhjem fra barnas eget nettverk.

Likevel er det fremdeles et stort behov for nye fosterhjem. Jeg tror løsningen kan ligge i økt satsing på rekrutteringskampanjer og mer bruk av familieråd for å rekruttere fosterhjem fra barnas eget nettverk. I tillegg mener jeg at vi må åpne opp for å la ideelle organisasjoner få bidra mer i arbeidet med å rekruttere nye fosterhjem. Vi må øke de totale overføringene til barnevernet, og vi må styrke det forebyggende arbeidet. Det innebærer alt fra en styrket helsesøstertjeneste, satsing på familievern og samlivskurs og bedre oppfølging av akuttmeldinger.

KrF går til valg på å sette menneskeverdet i sentrum. I en valgkamp er det mange som er ute etter å fremme sine interesser. Næringslivsaktører, mektige organisasjoner og sterke pressgrupper driver systematisk lobbyvirksomhet for å påvirke oss som stiller til valg. Det gjør ikke barnevernsbarna. Og det gjør ikke de barna i Tønsberg som har opplevd omsorgssvikt og nå venter på et nytt hjem å flytte inn i.

Jeg ønsker meg en plass i bystyret etter valget. Jeg lover å gjøre mitt beste for at de barna og foreldrene som trenger hjelp av barnevernet skal få den hjelpen de trenger, og jeg lover å gjøre mitt beste for at alle barn i Tønsberg skal få et hjem å vokse opp i. Jeg håper flere lokalpolitikere i Tønsberg vil love det samme.

fredag 29. juli 2011

Trivielt – og uendelig verdifullt!

Valgkampen er satt på vent. Partisekretærene i de ulike partiene har blitt enige om å utsette valgkampen til midten av august.

Det føles riktig å legge uenighet, konfrontasjoner og debatter til side akkurat nå. Tragedien i Oslo og på Utøya har preget oss alle de siste dagene, og dette er ikke en tid for å fokusere på det som skiller, men på det som forener. Dette er en tid for å stå sammen på tvers av partigrenser, meninger, religion, alder og kulturell bakgrunn, og det er rørende å se det enorme fellesskapet som har kommet til uttrykk både i Tønsberg og i resten av landet de siste dagene.

Men om noen uker er det altså valg, og i midten av august sparkes valgkampen i gang. Nok en gang skal vi tegne opp politiske skillelinjer. Vi skal være opptatt av saker vi er uenige om. Vi skal offentlig angripe hverandres politikk, og diskutere økonomiske prioriteringer, verdispørsmål og praktiske løsninger for byen vår.

Akkurat nå virker det fryktelig trivielt og nesten litt meningsløst. Men det er på ingen måte meningsløst. Valgkampen foran et fritt valg er noe av kjernen i et demokrati, og dette er nettopp noe av det vi har stått sammen om de siste dagene: Vi skal ta vare på og styrke demokratiet vårt!

Ingen skal få kneble AUF. Og ingen skal få kneble KrF, SV, Frp, Høyre eller Venstre. Derfor er det viktig at valgkampen ikke avblåses selv om den utsettes. Jeg ser selv frem til å delta aktivt i valgkamparbeidet til KrF, og jeg gleder meg til å kjempe for de verdiene jeg står for og den politikken jeg mener er best for Tønsberg. Jeg håper AUF og Arbeiderpartiet også blir klare til kamp, og jeg håper vi får en god valgkamp der velgerne får tydelige alternativer å stemme på. Samtidig håper og tror jeg at årets valgkamp vil bli preget av mer respekt for hverandre og mindre personangrep enn det som har vært vanlig i norsk valgkamp tidligere.

Nå legger vi partipolitikken til side og valgkampen på hylla en stund, og står sammen om de grunnleggende verdiene i demokratiet vårt. I august gjør vi oss klare til å omsette de demokratiske verdiene til praktisk handling. Vi skal gjøre oss klare til noe som akkurat nå kan virke trivielt, men som samtidig er så fryktelig verdifullt. Valgkampen!

onsdag 13. juli 2011

Hjelp til et rusfritt liv

Tønsberg er en by med store narkotikaproblemer. Altfor mange mennesker misbruker narkotiske stoffer, altfor mange dør av overdose, og altfor mange unge rekrutteres inn i et rushelvete det er vanskelig å komme seg ut av.

Tønsbergs Blad har de siste dagene skrevet mye om mislykkede behandlingsmetoder i rusomsorgen. Noen politikere har også vært på banen, og Hilmar Flatabø i Venstre har tatt til orde for å etablere egne sprøyterom for narkomane.

Jeg har respekt for Flatabøs synspunkt, og ydmykhet for hans intensjoner. Formålet er naturligvis å gi de narkomane større verdighet i hverdagen. Det er vel og bra, men jeg mener likevel at det å etablere sprøyterom i Tønsberg er en dårlig idé.

Jeg mener at vår aller viktigste oppgave må være å hjelpe flest mulig mennesker ut av rusmisbruket. Det gjør vi ikke ved å legalisere bruk av narkotiske stoffer, verken generelt eller på bestemte arenaer. Så kan man naturligvis argumentere med at sprøyterom handler om å sette inn skadebegrensende tiltak, og det er et argument jeg mer enn gjerne kjøper. Men nå er det faktisk slik at sprøyterom er et tiltak som allerede har blitt utprøvd i Oslo, men erfaringene har dessverre ikke blitt fullt så gode som han hadde håpet. Det foreligger faktisk ingen dokumentasjon på at sprøyterommene har bidratt til å hindre utbredelse av smitte eller å redusere antallet overdosedødsfall. Dette er dermed kostnadskrevende tiltak som ikke har gitt de ønskede resultatene.

På dette grunnlaget mener jeg at vi må sette inn trykket på andre tiltak enn sprøyterom. Sprøyterom vil være relativt kostnadskrevende, og dette er ressurser vi har god bruk for på andre områder i rusomsorgen.

Vi må konsentrere oss om å få flest mulig mennesker rusfrie, og å hindre rekrutteringen av nye rusmisbrukere. Vi må jobbe for å få bort behandlingskøene, slik at den enkelte kan få hjelp når de er motiverte. Vi må sørge for god oppfølging og et godt ettervern slik at så få som mulig får tilbakefall, og vi må legge til rette for etableringshjelp til bolig og arbeid utenfor rusmiljøene. Vi må styrke barnevernets arbeid, familievernet og innsatsen i skolen, slik at vi i størst mulig grad unngår at unge mennesker rekrutteres til et liv i rusmisbruk.

Vi må kort sagt konsentrere oss om den aller viktigste oppgaven; å hjelpe mennesker til et liv uten rus.

søndag 10. juli 2011

La familiene få velge selv!

Kontantstøtten ble innført for å gi barnefamiliene større valgfrihet og fleksibilitet. Nå er ordningen truet fra flere hold, og småbarnsforeldre over hele landet risikerer å måtte innrette seg etter hvordan rødgrønne politikere på Løvebakken vil at de skal organisere hverdagen sin.

Jeg har selv tre barn. De to eldste går allerede i barnehage, og jeg ser hvilket utbytte de har av det. De stortrives sammen med de andre barna, de får venner, de utvikler seg fra dag til dag, og de lærer å omgås både barn og voksne på en god måte. Kontantstøtte er for øyeblikket ikke noe aktuelt alternativ for oss, og vi håper at også minstemann får plass i barnehage når den tid kommer.

Men det er oss. Alle familier er forskjellige, og alle lever vi i en ulik hverdag. Noen vil kanskje prioritere å være litt mer sammen med barna når de er små, og noen barn kan kanskje ha behov for litt mer tid sammen med mamma og pappa. Da syns jeg det er feil at politikerne skal ta valget på vegne av familiene. Jeg syns de bør få bestemme selv, og kontantstøtteordningen kombinert med god barnehagedekning gir foreldrene reell valgfrihet.

Motstanderne av kontantstøtten hevder ofte at ordningen er uønsket blant folk, og at nesten ingen benytter seg av tilbudet. Det er feil. De nyeste tallene fra NAV viser at det ble utbetalt kontantstøtte til 1412 barn i Vestfold og 37077 barn totalt i Norge i mars 2011. Det utgjør 30,5 prosent av alle barn i kontantstøttealder. I tillegg vet vi at det har blitt utbetalt kontantstøtte til over 60 prosent av barnekullene i løpet av det siste året. Det betyr at kontantstøtten er en ordning som er ønsket, og som fremdeles benyttes av mange.

Mange hevder også at kontantstøtten ødelegger for integreringen av våre nye landsmenn. Det tegnes ofte et bilde av at de fleste som mottar kontantstøtte er innvandrere som ikke ønsker å integrere seg i det norske samfunnet. Det er også helt feil. Tallene viser at under 30 prosent av de barna som mottar kontantstøtte har foreldre med innvandrerbakgrunn. Det vil si at foreldrene enten selv er innvandrere, eller at deres foreldre igjen er innvandrere. Svært mange av dem som faller inn under denne kategorien er altså allerede godt integrert i samfunnet.

Det er ingen tvil om at vi står overfor utfordringer i integreringspolitikken, men disse utfordringene må vi løse gjennom målrettede tiltak. Det blir feil å fjerne en almen velferdsordning som så mange nyter godt av for å løse et problem som kun gjelder et lite mindretall.

KrF i Tønsberg går til valg på å skape en fleksibel hverdag for småbarnsfamiliene. Det innebærer at vi skal sikre barnehageplass til alle som ønsker det, og at vi sammen med resten av KrF skal jobbe for at kontantstøtten beholdes.

onsdag 29. juni 2011

Større drømmer enn billigere bensin

Dette er et velkjent KrFU-slagord, og det sier nok mye om hvorfor mange unge velger å engasjere seg i nettopp KrF.

Lina, Rode og Marita Amalie er tre av dem!
Klikk på overskriften og les saken i Vestfold Blad!

fredag 17. juni 2011

Gud signe Greveskogen videregående skole

Den tradisjonsrike fedrelandssalmen "Gud signe vårt dyre fedreland" har blitt for sterk kost for Greveskogen videregående skole. Den har tradisjonelt blitt sunget under skolens sommeravslutning, men av hensyn til det flerkulturelle miljøet ved skolen, er salmen nå byttet ut med "Til ungdommen" av Nordahl Grieg.

Det er elevene selv som har fått bestemme. Det er vel og bra, men én av avgangselevene har likevel reagert. Oskar Ottersrøm skriver i dagens Tønsbergs Blad et innlegg hvor han tar til orde for at det må være plass til den kristne kulturarven også på en stor, flerkulturell skole som Greveskogen videregående.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til at vi etter hvert har fått et flerkulturelt samfunn i Norge, og vi skal møte våre nye landsmenn med stor respekt. Det er imidlertid en dårlig strategi å feie alle spor av religion og kristendom under teppet. Det er en dårlig idé å bryte tradisjoner i et forsøk på å vise respekt, og det er en dårlig idé å forsøke å sette en strek over den betydningen kristendommen har hatt for utformingen av det samfunnet vi har i dag.

Jeg tror vi blir tryggere i møte med andre dersom vi er trygge på oss selv og vår egen identitet. Derfor skal vi vokte oss for ukritisk "nøytralisering" av alle offentlige arenaer.

Elevene ved Greveskogen får nesten synge den sangen de vil. Jeg vil likevel be Gud signe både fedreland og elevene ved Greveskogen videregående skole!

torsdag 9. juni 2011

Viktig seier for funksjonshemmede

Nå blir brukerstyrt personlig assistanse (BPA) en lovfestet rettighet for alle funksjonshemmede. Endelig vil flere funksjonshemmede få muligheten til å leve et aktivt og verdig liv, med større råderett over egen hverdag og større innflytelse over hvem som skal være assistentene deres.

Hittil har kommunene vært forpliktet til å tilby brukerstyrt personlig assistanse, men de funksjonshemmede har ikke hatt noen personlig, lovfestet rett til å motta slike ytelser. Det har begrenset klagemulighetene, og mange kommuner har ikke fulgt opp forpliktelsene sine. Det har igjen ført til at mange funksjonshemmede har vært nødt til å leve med at assistentens arbeidstid og kommunale turnuser har bestemt når de skal legge seg på kvelden, og kommunen har bestemt hvem som skal være assistenten deres og når de skal få hjelp. BPA vil gi dem mye mer fleksibilitet og en helt ny verdighet.

Den siste Bondevik-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2006 å lovfeste denne rettigheten. Forslaget ble lagt i skuffen da de rødgrønne overtok regjeringskontorene etter valget i 2005. Til tross for sterkt press, har ikke regjeringen villet gi noen garanti om at saken skulle bli hentet frem fra skuffen igjen, men i dag skriver VG om at de rødgrønne stortingspolitikerne overkjører sin egen regjering og krever at det fremmes et slikt lovforslag. Det er bra!

Motviljen har naturligvis bunnet i at dette er en ordning som vil koste penger. Jeg mener likevel at de funksjonshemmedes rett til et verdig liv må gå foran økonomiske hensyn. I tillegg kan innføringen av BPA faktisk bidra til at en del funksjonshemmede som i dag står utenfor arbeidslivet og lever på trygd, kan komme i arbeid.

Dette er gode nyheter for alle funksjonshemmede – selv om det kanskje er litt skremmende nyheter for kommunepolitikere rundt omkring i Norge som sliter med stramme budsjetter…

fredag 3. juni 2011

Høyre for høyrefolk

Dagens meningsmåling i Tønsbergs Blad er ikke hyggelig lesning for KrF. Med 2,9 prosent oppslutning, ligger vi an til å få kun én representant i bystyret.

Vi kan kanskje trøste oss med at feilmarginene er store i slike målinger (opptil 5,9% i følge TB), men tendensen er uansett tydelig. Petter Berg er mer populær enn noen gang, og KrF mister antakeligvis mange velgere over til Høyre.

Det er kanskje ikke så rart at Petter Berg er populær blant velgerne. Han er en hyggelig mann som representer byen og kommunen på en strålende måte, han oppleves ryddig og redelig, og han representerer et parti som stort sett er til å stole på. I alle fall for høyrefolk.

Men for de av oss som egentlig ønsker mer KrF-politikk, er det nok en dårlig idé å stole på Petter Berg og Høyre.

For kan vi stole på at Høyre vil prioritere støtte til Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner som driver arbeid blant byens rusmisbrukere? Kan vi stole på at Høyre vil føre en ansvarlig ruspolitikk?

Kan vi stole på at Høyre vil prioritere viktige oppgaver innen skole, helse og eldreomsorg fremfor råflotte, kommunale nybygg? Kan vi stole på at Høyre vil prioritere gode miljøløsninger og jobbe for å innføre en tikroners bybuss med løpende avganger? Kan vi stole på at Høyre vil jobbe for flere ungdomsklubber og for å styrke det rusfrie arbeidet blant barn og unge i Tønsberg?

Svaret en nok nei. Dette er saker KrF går til valg på. Ikke Høyre.

I følge dagens meningsmåling ligger KrFs innflytelse i bystyret an til å bli halvert etter valget. Det er dårlige nyheter for alle som ønsker å sette menneskeverdet i sentrum, også i lokalpolitikken i Tønsberg.

lørdag 21. mai 2011

Alle for én

Vi i KrF har blitt enige på tvers av kommunegrensene: Tiden er inne for å vurdere å slå sammen kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Alle tre lokallagene har programfestet et ønske om å utrede fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing.

Hensikten med å slå sammen kommunene er å kunne tilby innbyggerne enda bedre kommunale tjenester, og å ha muligheten til å se de tre kommunene under ett i det langsiktige planarbeidet for regionen. Jeg tror alle tre kommunene vil tjene på å slå seg sammen, men vi trenger en grundig utredning i forkant.

Må styre utviklingen
Tønsberg-regionen er en region i kraftig vekst. Tønsberg kommune har en befolkningsvekst på over én prosent årlig, og vi runder snart 40.000 innbyggere. Da er det viktig å ha en overordnet, langsiktig plan for hvordan vi ønsker å utvikle kommunen vår. Plassering av boligområder, handelssentre og industriområder må ikke overlates til tilfeldigheten. Vi trenger en styrt utvikling, og i dette arbeidet er naturlig å se regionen Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme under ett. Kommunegrensene er på mange måter unatrulige, og en sammenslåing av de tre kommunene vil gjøre det enklere å tenke helhetlig i det overordnede planarbeidet. Dermed vil en sammenslåing også kunne bidra til å skape en struktur som er mest mulig hensiktsmessig for innbyggerne.

Bedre tjenester
En sammenslåing vil også gjøre det lettere for kommunene å kunne tilby gode tjenester til innbyggerne. Mange av kommunens oppgaver er svært ressurskrevende, og det er lettere å tilby tilfredsstillende tjenester dersom man utgjør en større enhet. Samhandlingsreformen er et godt eksempel. Kommunene blir tillagt flere og større oppgaver innenfor helsesektoren, og for små kommuner er det en stor utfordring å følge opp denne reformen på en tilfredsstillende måte. Samarbeid over kommunegrensene er løsningen for mange.

Følsomt tema
Norge er et land med under 5 millioner innbyggere, men med hele 430 kommuner. De fleste er enige om at antallet er for høyt, og at det ville vært fornuftig å redusere kommuneantallet betydelig. For mange er det likevel vanskelig å gå inn for at ens egen hjemkommune skal slås sammen med nabokommunen.

Det er ikke rart at det er følelser involvert i spørsmålet om kommunesammenslåing. Stedet vi kommer fra utgjør en vesentlig del av identiteten vår, og mange har sterke følelser knyttet til hjemkommunen sin. I spørsmålet om kommunestruktur tror jeg likevel at vi først og fremst bør ta hensyn til hva som gir oss som innbyggerne de beste tjenestene og de beste løsningene. For å finne svaret på det, trenger vi en grundig utredning. Jeg er glad for at vi i KrF er enige om dette på tvers av kommunegrensene.

søndag 8. mai 2011

AUF truer friskolene

AUF vil forby alle religiøse skoler i Norge. Hvis Eskil Pedersen får det som han vil, må rundt 100 kristne friskoler legge ned.

Pedersen vil ikke at norske skolebarn skal deles inn etter religion, og han mener det er en fordel at barn med ulik bakgrunn får samme skolegang.

Jeg er i utgangspunktet ikke helt uenig med Pedersen. Samvær med mennesker med en annen religion og kulturbakgrunn er positivt for å utvikle gjensidig forståelse og respekt. Det er noe av det viktigste vi kan lære barna våre i et samfunn som blir stadig mer preget av flerkultur og internasjonalisering.

AUFs uttalelser er likevel problematiske på flere måter. For det første vil et forbud mot religiøse skoler stride mot foreldrenes rett til å velge alternativ skolegang for sine barn. Denne retten er forankret i menneskerettighetene som vi som nasjon har forpliktet oss på.

For det andre må AUFs forslag sees i lys av kampen mot religion i den offentlige skolen. Rødgrønne politikere har uttalte mål om å ”nøytralisere” skole og barnehage. Det innebærer å legge lokk på religionen så godt det lar seg gjøre. Det innebærer kamp mot religiøse symboler, bordværs og skolegudstjenester. Det innebærer å tone ned betydningen av kristendommen og den kristne verdiarven i samfunnet vårt.

Det er ikke så lett å forstå hvorfor AUF og mange ledende, rødgrønne politikere er så opptatt av å kjempe denne kampen. Det kan være fristende å tillegge dem uedle motiver, men jeg tror at det i bunn og grunn dreier seg om frykt og en misforstått oppfatning av religionens betydning i samfunnet. Religion vurderes som en kime til konflikt, og dermed er det best å feie hele greia under teppet. Enkelt og greit.

Jeg tror dette er en fullstendig feilslått strategi dersom målet er å skape gjensidig respekt og forståelse mellom mennesker. Jeg tror at den som er trygg på sin egen identitet, også blir trygg i møte med andre. Derfor bør alle barn – uansett religion eller livssyn – få kunnskap både om vår kristne kulturarv og sin egen bakgrunn.

Religionen må ikke feies under teppet, og vi må ikke kollektivt forsøke å glemme at kristendommen har spilt en helt sentral rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Med en pågående kamp for å holde religionen borte fra både klasserom og samfunn for øvrig, blir de kristne friskolene et enda viktigere supplement til den offentlige skolen. De blir alternativet for dem som ønsker å gi barna bevissthet rundt sin egen identitet og kunnskap om den kristne tro.

I Tønsberg har vi to kristne privatskoler, og jeg tror vi trenger begge to. KrF har programfestet retten til å stifte og drive friskoler.

fredag 29. april 2011

Smertelig utsettelse

Av økonomiske grunner vil rådmannen i Tønsberg utsette byggingen av nytt rådhus i minst to år. Ordfører Petter Berg syns utsettelsen er smertelig.

Jeg forstår godt at ordføreren syns utsettelsen er kjedelig . Samtidig er det nok andre forhold i kommunen som smerter meg enda mer.

Kommuneøkonomien er stram, og det er nødvendig med betydelige kutt i årene som kommer. Når budsjettøksa løftes til hugg, er det politikerne som må ta den tunge oppgaven med å prioritere mellom ulike viktige og mindre viktige saker.

Vi vet at vi i Tønsberg har en nybygd sykehjemsavdeling på Eik som kommunen ikke har råd til å drifte. Vi vet at enkelte elever i skolen med spesielle behov ikke får den nødvendige oppfølgingen på grunn av knappe ressurser i PP-tjenesten. Vi vet at flere funksjonshemmede må klare seg uten tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, og vi vet at den lokale barnevernstjenesten trenger mer ressurser for å oppnå full behandlingskapasitet. I tillegg vet vi at Kirkens Bymisjon i hver eneste budsjettrunde må kjempe for kommunal støtte til sitt arbeid blant byens rusmisbrukere.

Det kan være vanskelig å prioritere, og det er selvfølgelig kjedelig at vi ikke får det nye rådhuset på plass så fort som vi skulle ønske. Sett i lys av de andre utfordringene vi står overfor i kommunen, er utsettelsen likevel til å leve med.