Smertelig utsettelse

Av økonomiske grunner vil rådmannen i Tønsberg utsette byggingen av nytt rådhus i minst to år. Ordfører Petter Berg syns utsettelsen er smertelig.

Jeg forstår godt at ordføreren syns utsettelsen er kjedelig . Samtidig er det nok andre forhold i kommunen som smerter meg enda mer.

Kommuneøkonomien er stram, og det er nødvendig med betydelige kutt i årene som kommer. Når budsjettøksa løftes til hugg, er det politikerne som må ta den tunge oppgaven med å prioritere mellom ulike viktige og mindre viktige saker.

Vi vet at vi i Tønsberg har en nybygd sykehjemsavdeling på Eik som kommunen ikke har råd til å drifte. Vi vet at enkelte elever i skolen med spesielle behov ikke får den nødvendige oppfølgingen på grunn av knappe ressurser i PP-tjenesten. Vi vet at flere funksjonshemmede må klare seg uten tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, og vi vet at den lokale barnevernstjenesten trenger mer ressurser for å oppnå full behandlingskapasitet. I tillegg vet vi at Kirkens Bymisjon i hver eneste budsjettrunde må kjempe for kommunal støtte til sitt arbeid blant byens rusmisbrukere.

Det kan være vanskelig å prioritere, og det er selvfølgelig kjedelig at vi ikke får det nye rådhuset på plass så fort som vi skulle ønske. Sett i lys av de andre utfordringene vi står overfor i kommunen, er utsettelsen likevel til å leve med.

Kvalitet viktigst i eldreomsorgen!

Er økt konkurranseutsetting løsningen på alle utfordringer i eldreomsorgen, eller er det slik at private aktører bidrar til å rasere hele omsorgstjenesten? 

Vi i KrF er først og fremst opptatt av kvaliteten!

Per Rosenblad Brun (Frp) og Per Martin Aamodt (Ap) driver en verbal dragkamp om eldreomsorgen i Tønsbergs Blad. 

Én Per vil gjerne privatisere, den andre vil holde private hender langt unna alle eldre og pleietrengende. 

For oss i KrF er det først og fremst viktig at alle får et tilbud som holder høy kvalitet og er tilpasset den enkeltes behov. 

Omsorgstjenesten er et offentlig ansvar, men private aktører utgjør et viktig supplement. Både private og offentlige institusjoner må følges opp kontinuerlig for å sikre brukertilfredshet og kvalitet.



Også Fagforbundet i Vestfold har kastet seg inn i debatten. Forbundets leder Merete Dahl tar et kraftig oppgjør med Brun, og peker på at 85 prosent av kostnadene i pleie- og omsorgssektoren er knyttet til lønnsutgifter. For å tjene penger i et slikt marked, må man kutte i bemanningen. 

Dette er et fornuftig innspill. 

Vi må være oppmerksomme på farene ved å la en profittankegang få for stor plass i denne sektoren. Det vil føre til en forringelse av kvaliteten, mindre trygghet for brukeren og et dårligere tilbud til dem som trenger det. 

Samtidig er det ikke slik at alle private aktører setter hensynet til lommeboka foran hensynet til kvalitet og verdighet. 

Ideelle stiftelser og frivillige organisasjoner har i mange år drevet ulike former for pleie- og omsorgshjem i Norge. Det er ønsket om å yte god omsorg som er drivkraften. Ikke ønsket om profitt. 



Den rødgrønne regjeringen har hatt store ambisjoner for eldreomsorgen. 

Jens Stoltenberg har lovet sine velgere en eldreomsorg som skinner. Regjeringen har selv anslått at vi trenger 12.000 nye årsverk i eldreomsorgen innen 2015. For å få til det, trenger vi mer midler til kommunene, slik at alders- og sykehjemmene ikke bare kan bygges, men også driftes innenfor kommunenes budsjetter. 

Med så store utfordringer i fanget, er det neppe fornuftig å avfeie alle private aktører. 

Tønsberg kommune leier i dag totalt 80 plasser ved sykehjemmene Maribu og Marie Treschow. Dette utgjør et viktig bidrag til den pleie- og omsorgstjenesten som tilbys kommunens innbyggere. 



Er det slik at Per Martin Aamodt og Arbeiderpartiet vil kutte ut alle private aktører dersom de havner i posisjon i bystyret etter valget, og ønsker de å legge ned Maribu og Marie Treschow? Vil ikke det gjøre det enda vanskeligere for regjeringen å innfri sitt løfte til velgerne?



Vi i KrF deler ønsket om en skinnende eldreomsorg. Ansvaret ligger hos det offentlige, men for å nå målet trenger vi et godt samarbeid med private aktører. Aktører som tilfredsstiller alle krav til trygghet og kvalitet.

Skumle journalister

Som ganske ny i lokalpolitikken i Tønsberg, har det vært umulig å ikke reflektere over at politikerne til tider får kjørt seg ganske kraftig i lokalmediene. De folkevalgte blir gått nøye etter i sømmene, det stilles kritiske spørsmål, man blir stilt til ansvar, og man må finne seg i å bli kommentert og kritisert både på redaksjonell plass og i debattspaltene.

Det er nok ikke akkurat dette som lokker mennesker til å engasjere seg i politikken. Når man har valgt å bruke store deler av sin dyrebare fritid på gjøre en innsats for lokalsamfunnet, kan det virke urettferdig å bli vurdert, evaluert og kritisert i avisene. Man blir behandlet som en eliteperson og en makthaver, men det er nok ikke mange politikere på lokalplan som oppfatter seg selv på den måten. Derfor er det nok mange som krysser fingrene for at deres parti skal gjøre et godt valg til høsten, men som samtidig folder hendene i håp om at de skal slippe å få Tønsbergs Blads søkelys rettet mot seg.

Det kan virke skremmende å ha en kritisk avis i byen. Men hva er egentlig alternativet? I helgen vant tre av mine tidligere kollegaer i Tønsbergs Blad SKUP-diplom for sin gravejournalistikk. De har brukt mye tid og ressurser på å undersøke to saker der sentrale politikere har brutt kommunens etiske regelverk i forbindelse med private eiendomshandler. Hadde ikke avisen påtatt seg jobben med å grave i disse sakene, ville de aldri kommet frem i lyset. Hvem hadde vært tjent med det?

Kritiske journalister kan være skumle, og jeg har snakket med flere lokalpolitikere i Tønsberg som er redd for dem. Samtidig er det viktig å huske at de gjør en viktig jobb. Mens de fleste av oss som engasjerer oss i lokalpolitikken har det perspektivet at vi gjør en innsats for et bedre lokalsamfunn, har pressen også et samfunnsoppdrag på vegne av byens innbyggere. De skal passe på at politikerne gjør det de er satt til å gjøre på en god måte, og at de holder seg til det som finnes av regelverk og retningslinjer. De skal stille spørsmål ved vedtak og prioriteringer, sørge for at demokratiet ivaretas og at innbyggerne blir kjent med de politiske prosessene og hva som foregår i det politiske miljøet. Det bør først og fremst ha den effekten på politikerne at de blir skjerpet og gjør en enda bedre innsats for byens innbyggere.

Derfor er jeg glad for at vi har en kritisk lokalavis i Tønsberg. Og det er derfor jeg med fryd – kun ispedd en liten knivsodd skrekk – ser frem til høstens valgkamp og forhåpentligvis plass i bystyret de fire neste årene!