Alle for én

Vi i KrF har blitt enige på tvers av kommunegrensene: Tiden er inne for å vurdere å slå sammen kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Alle tre lokallagene har programfestet et ønske om å utrede fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing.

Hensikten med å slå sammen kommunene er å kunne tilby innbyggerne enda bedre kommunale tjenester, og å ha muligheten til å se de tre kommunene under ett i det langsiktige planarbeidet for regionen. Jeg tror alle tre kommunene vil tjene på å slå seg sammen, men vi trenger en grundig utredning i forkant.

Må styre utviklingen
Tønsberg-regionen er en region i kraftig vekst. Tønsberg kommune har en befolkningsvekst på over én prosent årlig, og vi runder snart 40.000 innbyggere. Da er det viktig å ha en overordnet, langsiktig plan for hvordan vi ønsker å utvikle kommunen vår. Plassering av boligområder, handelssentre og industriområder må ikke overlates til tilfeldigheten. Vi trenger en styrt utvikling, og i dette arbeidet er naturlig å se regionen Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme under ett. Kommunegrensene er på mange måter unatrulige, og en sammenslåing av de tre kommunene vil gjøre det enklere å tenke helhetlig i det overordnede planarbeidet. Dermed vil en sammenslåing også kunne bidra til å skape en struktur som er mest mulig hensiktsmessig for innbyggerne.

Bedre tjenester
En sammenslåing vil også gjøre det lettere for kommunene å kunne tilby gode tjenester til innbyggerne. Mange av kommunens oppgaver er svært ressurskrevende, og det er lettere å tilby tilfredsstillende tjenester dersom man utgjør en større enhet. Samhandlingsreformen er et godt eksempel. Kommunene blir tillagt flere og større oppgaver innenfor helsesektoren, og for små kommuner er det en stor utfordring å følge opp denne reformen på en tilfredsstillende måte. Samarbeid over kommunegrensene er løsningen for mange.

Følsomt tema
Norge er et land med under 5 millioner innbyggere, men med hele 430 kommuner. De fleste er enige om at antallet er for høyt, og at det ville vært fornuftig å redusere kommuneantallet betydelig. For mange er det likevel vanskelig å gå inn for at ens egen hjemkommune skal slås sammen med nabokommunen.

Det er ikke rart at det er følelser involvert i spørsmålet om kommunesammenslåing. Stedet vi kommer fra utgjør en vesentlig del av identiteten vår, og mange har sterke følelser knyttet til hjemkommunen sin. I spørsmålet om kommunestruktur tror jeg likevel at vi først og fremst bør ta hensyn til hva som gir oss som innbyggerne de beste tjenestene og de beste løsningene. For å finne svaret på det, trenger vi en grundig utredning. Jeg er glad for at vi i KrF er enige om dette på tvers av kommunegrensene.

AUF truer friskolene

AUF vil forby alle religiøse skoler i Norge. Hvis Eskil Pedersen får det som han vil, må rundt 100 kristne friskoler legge ned.

Pedersen vil ikke at norske skolebarn skal deles inn etter religion, og han mener det er en fordel at barn med ulik bakgrunn får samme skolegang.

Jeg er i utgangspunktet ikke helt uenig med Pedersen. Samvær med mennesker med en annen religion og kulturbakgrunn er positivt for å utvikle gjensidig forståelse og respekt. Det er noe av det viktigste vi kan lære barna våre i et samfunn som blir stadig mer preget av flerkultur og internasjonalisering.

AUFs uttalelser er likevel problematiske på flere måter. For det første vil et forbud mot religiøse skoler stride mot foreldrenes rett til å velge alternativ skolegang for sine barn. Denne retten er forankret i menneskerettighetene som vi som nasjon har forpliktet oss på.

For det andre må AUFs forslag sees i lys av kampen mot religion i den offentlige skolen. Rødgrønne politikere har uttalte mål om å ”nøytralisere” skole og barnehage. Det innebærer å legge lokk på religionen så godt det lar seg gjøre. Det innebærer kamp mot religiøse symboler, bordværs og skolegudstjenester. Det innebærer å tone ned betydningen av kristendommen og den kristne verdiarven i samfunnet vårt.

Det er ikke så lett å forstå hvorfor AUF og mange ledende, rødgrønne politikere er så opptatt av å kjempe denne kampen. Det kan være fristende å tillegge dem uedle motiver, men jeg tror at det i bunn og grunn dreier seg om frykt og en misforstått oppfatning av religionens betydning i samfunnet. Religion vurderes som en kime til konflikt, og dermed er det best å feie hele greia under teppet. Enkelt og greit.

Jeg tror dette er en fullstendig feilslått strategi dersom målet er å skape gjensidig respekt og forståelse mellom mennesker. Jeg tror at den som er trygg på sin egen identitet, også blir trygg i møte med andre. Derfor bør alle barn – uansett religion eller livssyn – få kunnskap både om vår kristne kulturarv og sin egen bakgrunn.

Religionen må ikke feies under teppet, og vi må ikke kollektivt forsøke å glemme at kristendommen har spilt en helt sentral rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Med en pågående kamp for å holde religionen borte fra både klasserom og samfunn for øvrig, blir de kristne friskolene et enda viktigere supplement til den offentlige skolen. De blir alternativet for dem som ønsker å gi barna bevissthet rundt sin egen identitet og kunnskap om den kristne tro.

I Tønsberg har vi to kristne privatskoler, og jeg tror vi trenger begge to. KrF har programfestet retten til å stifte og drive friskoler.