Stakkars Trygve Hegnar...

Trygve Hegnar føler seg plaget av KrFs forslag om å øke toppskatten. Han mener partiet trenger forlatelse - for de vet ikke hva de gjør...

Trygve Hegnar viser til Bibelen, og trekker en parallell mellom det å foreslå økt toppskatt for de rikeste, og det å nagle Jesus til korset. Finansmannen og redaktøren mener KrF plager folk med å foreslå økt skatt for de som tjener mer enn halvannen million i året, og han er overbevist om at Jesus ville tatt parti med de rikeste.

Hegnar bruker kraftig skyts mot KrF i fredagens leder i Finansavisen. Han har sammenlignet skattepolitikken til de ulike ikke-sosialistiske partiene, og idealet er åpenbart mest mulig skattelette og minst mulig skatt for de rikeste. Da havner KrF naturlig nok på jumboplass. KrF har nemlig aldri vært partiet som setter de rikeste først.

Hegnar viser til at staten i år drar inn 219 milliarder kroner på merverdiavgift, 236 milliarder i arbeidsgiveravgift, og at skatteinntektene for inneværende år ligger an til å bli større enn tidligere antatt. Da mener han at det er meningsløst å foreslå en økning av toppskatten som vil representere ytterligere 1,2 milliarder inn til fellesskapet.

Det er nesten litt artig å lese en analyse av ulike statsbudsjett hvor man kun ser på hvordan de rikeste rammes. Det er vel knapt noen andre enn Trygve Hegnar som kunne prestert å komme opp med en slik analyse. For et statsbudsjett handler selvfølgelig om så mye, mye mer.

Hegnar kunne for eksempel valgt å se på hvordan familiene kommer ut av det i de ulike budsjettforslagene. Da ville han sett at KrF har foreslått 5,8 milliarder mer til barnefamiliene. 4,5 av disse milliardene innebærer et nytt barnefradrag i skatten, og går ut på at familiene får 5.000 kroner i skattelette per barn.

Han kunne også sett på hva de ulike partiene vil gjøre for å bekjempe rusproblemer og fattigdom i Norge. Da ville han sett at KrF vil bruke 1,5 milliarder mer på dette arbeidet – altså 300 millioner mer enn den foreslåtte skatteøkningen for de rikeste.

Han kunne selvfølgelig også sett på satsingen på skole og utdanning, og oppdaget at KrF vil bruke 1,6 milliarder mer på dette feltet, eller han kunne sett på hva de ulike partiene vil gjøre for å bekjempe fattigdom utenfor landegrensene. Da ville han sett at KrF har foreslått 400 millioner mer til utdanningsbistand i 2013. Dette vil kunne bidra til at flere fattige i Afrika får muligheten til skolegang og utdanning, noe som igjen kan bidra til å løfte både enkeltmennesker og land ut av nød og fattigdom.

Men det er ikke slike ting Trygve Hegnar er interessert i. Han er opptatt av toppskatt og formueskatt.

Jeg syns det blir feil å ta Jesus til inntekt for budsjettmessige prioriteringer, men jeg vil likevel våge å antyde at Hegnar antakeligvis tar feil i sin påstand. Og han må gjerne stemple mennesker med foldede hender som enfoldige. Personlig er jeg mer begeistret for folk som folder hendene enn for milliardærer som bruker hendene til å tviholde på pengene sine.  

Stakkars Trygve Hegnar. Det er ikke ironisk ment, men det er ikke forslaget om økt toppskatt som gjør at jeg får litt vondt av ham…

Jada, Kristin - KrF er på offensiven!

Tre av KrFs veteraner har advart partileder Knut Arild Hareide mot å gå inn i en borgerlig regjering etter valget. Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og Einar Steensnæs frykter at KrF vil bli overkjørt i en Høyre-dominert regjering, og mener at det vil være risikosport for partiet å søke regjeringsmakt.

Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet har kommentert saken på sin blogg, og meningene hennes har blitt gjengitt i en rekke norske medier de siste dagene. Clemet hevder at KrF tidligere har inntatt en politisk offerrolle, og utfordrer partiet til å bli mer offensivt i fremtiden.

Clemet var selv med i den andre Bondevik-regjeringen, og det kan godt hende at hun har et poeng. Som lokalpolitiker for KrF i Tønsberg og medlem av partiets fylkesstyre i Vestfold, kan jeg uansett forsikre både Clemet og andre om at vi allerede har tatt utfordringen; KrF er på offensiven!

KrF går til valg på å bytte ut den rødgrønne regjeringen. Vi ønsker oss en regjering som gir familiene mer valgfrihet og enkeltmennesket økt innflytelse over sin egen hverdag. Vi ønsker oss en regjering som heller vil jobbe for å forvalte vår kristne kulturarv på en god måte, enn å bekjempe skolegudstjenester og bordbønn i barnehagene. Vi ønsker oss en regjering som heller vil gjøre norsk skole bedre ved å satse enda mer på kunnskap og bedre og flere lærere, enn å øke timeantallet for elevene. Vi ønsker oss en regjering som setter menneskeverdet i sentrum, som anerkjenner retten til liv og som motarbeider sortering av mennesker. Vi ønsker oss en regjering som verdsetter frivilligheten, og vi ønsker oss en regjering som vil prioritere fattigdomsbekjempelse både i Norge og utenfor landets grenser.

En slik regjering avhenger av at vi får et nytt politisk flertall i Norge. Like viktig er det at det nye flertallet får et solid innslag av gult; Det er nemlig KrF som vil være garantisten for et samfunn med plass til alle. Frp går minst like langt som Arbeiderpartiet når det gjelder å åpne for sortering av mennesker. Det er KrF som vil styrke frivilligheten og bremse anbudskjøret mot frivillige organisasjoner. Det er KrF som har foreslått å reversere det økte timeantallet for elevene i skolen, og heller bruke pengene på å ansette tusen nye lærere. Og det er KrF som vil opprettholde målet om mer og bedre bistand til verdens fattigste.

KrF går til valg på at Norge trenger en ny regjering og et nytt politisk flertall. Samtidig går vi til valg på at det nye flertallet må få et solid innslag av gult. Knut Arild Hareide er tydelig på at KrF søker regjeringsmakt etter valget neste høst, men at en eventuell regjeringsdeltakelse er avhengig av politisk gjennomslag og reel innflytelse for partiet. Hvorvidt dette blir en realitet, er det opp til velgerne å avgjøre med stemmesedlene i september neste år. 

I mellomtiden skal vi holde løftet om å jobbe offensivt for å fremme KrFs politikk!