Vikingland i Vestfold?

Re er en offensiv kommune i sterk vekst, og i dag ble planene for den fremtidige utviklingen av kommunen presentert i Tønsbergs Blad. Ett av forslagene går ut på å etablere en middelalderpark langs Revetalbekken.

Jeg liker den tanken. Re har mye historie å by på, og det hadde vært flott å få et sted der historien om de to slagene i 1163 og 1177 kan formidles på en god måte.

Samtidig skulle jeg ønske at vi kunne få til å tenke litt større om slike planer på tvers av kommunegrensene. Vestfold rommer utrolig mye historie. Re har sine to berømte slag. I Tønsberg har vi Oseberghaugen, og nå det nye Osebergskipet, i Sandefjord har de Gokstadhaugen, og i Horten finner vi Borrehaugene. I Horten har de også et historisk museum, og i Tønsberg har vi en godt innarbeidet middelalderfestival. Horten, Sandefjord og Tønsberg har også sendt en felles søknad om å få komme med på UNESCOs verdensarvliste. Vestfold har utrolig mye å by på, og vi bør ha potensial til for alvor å bli en vikinghovedstad – ikke bare i Norge, men i Europa. Men det vil kreve at vi står sammen, og jeg tror det vil kreve at vi evner å tenke på Vestfold som en enhet.

Det kan være interessant å tenke seg en stor middelalderpark i Vestfold. Parken kan være en familiepark der historien kan samles og formidles på ulike måter. Parken kan være en kombinasjon av et historisk museum og en fornøyelsespark, og romme nok tilbud og variasjon til at den blir interessant både for barnefamilier på sommerferie og for historieinteresserte voksne. Legger vi ambisjonene høyt nok, kan den bli et naturlig alternativ til Dyreparken i Kristiansand eller Tusenfryd utenfor Oslo, og bidra til å gjøre Vestfold til et attraktivt reisemål samtidig som den setter fylket på kartet som et historisk sentrum i Norge.

Ideen virker kanskje svevende, og jeg forstår at det kan virke underlig å ta opp en slik idé i en tid da kommuneøkonomien er særdeles presset, sparekniven heves for hugg og det kuttes i både budsjetter og kommunale tjenester. Men dette må selvsagt være et langsiktig prosjekt, og private investorer må på banen for at det skal kunne realiseres.

Samtidig har jeg tror på at potensialet er stort. Det er begrenset med slike tilbud mellom Tusenfryd og Dyreparken, og jeg tror det kunne vært plass til et alternativ i Vestfold. Samtidig må vi være oppmerksomme på at vi sannsynligvis står overfor en voldsom bølge av asiatiske turister til Europa. Undersøkelser viser at disse menneskene har svært begrenset kunnskap om europeisk historie og kultur, men det er én side ved vår historie som er godt kjent også i Asia; vikingene.

Jeg tror at asiatiske turister med interesse for vikinghistorien vil oppsøke den Europeiske vikinghovedstaden. Hvis vi lykkes å etablere den i Vestfold, vil vi kunne trekke mange av turistene hit. Det hadde vært fantastisk.

Jeg må igjen si at jeg forstår at ideen kan fremstå som i overkant luftig, men det får stå sin prøve. Og det kan jo hende at planene om en dyrepark med flere teaterscener, tivoli, egne hoteller og sin egen sjørøverhelt virket i overkant luftig i Kristiansand for noen tiår siden også…

Derfor la vi ned Hogsnes skole

Onsdag vedtok bystyret  en omstrukturering av skolene i Tønsberg, som blant annet innebar å legge ned to skoler. Skolenedleggelser er alltid vanskelig, og spesielt har beslutningen om å legge ned Hogsnes skole vakt engasjement og følelser hos mange. Det er derfor viktig for meg å forklare bakgrunnen og hensikten med å gjennomføre en slik omstrukturering.

Tønsberg kommune har alvorlige økonomiske problemer. Vi sliter med store underskudd, og hvis vi ikke tar grep for å bedre situasjonen, vil vi snart ende under statlig administrasjon. For å få økonomien under kontroll, har vi både vært nødt til å foreta kutt for å redusere utgiftene, og å øke noen egenandeler og gebyrsatser for å øke inntektene. Ingen av delene er særlig populært, men dessverre helt nødvendig i den situasjonen vi befinner oss i.

Dette er likevel ikke nok, og vi må gjøre mer for å få økonomien på rett kjøl igjen. Men kommunens virksomhet består hovedsakelig av lovpålagte oppgaver som vi er nødt til å tilby, og det er vanskelig å finne nye områder å kutte innenfor. Skolene har allerede måttet tåle sin andel ubehagelige kutt, og skolene i Tønsberg lever nå i en svært utfordrende økonomisk situasjon. Rektorene rapporterer om at de har problemer med å utføre lovpålagte oppgaver, og at det for eksempel ikke er midler til å kjøpe oppdaterte lærebøker og nødvendig datautstyr til skolene. Det må vi som politikere ta på alvor, og det er vår plikt å sørge for at barna i Tønsberg får et tilfredsstillende skoletilbud.

Skolene tåler ikke flere flate kutt. Det er en umulighet å redusere de økonomiske rammene for skolen. Det er allerede i år et betydelig merforbruk innen skolesektoren, og syv skoler er satt under spesiell oppfølging fra administrasjonen. Dette skyldes på ingen måte manglende kompetanse eller vilje hos rektorene, men særdeles krevende økonomiske rammevilkår.

Når vi ikke kan gjennomføre flate kutt, må vi se om det er mulig å gjennomføre strukturelle grep for å bedre situasjonen. Rådmannen kom opp med et forslag som blant annet innebar å slå sammen Sem og Hogsnes skoler, samt å legge ned Husøy skole og tilby disse elevene skoleplass på Føynland.

Slike tiltak er ubehagelige. Det er mye positivt ved små nærskoler, og nærmiljøene ønsker naturligvis å verne om sine skoler. Kunne jeg nøyd meg med bare å se på Hogsnes-området når jeg skulle gjøre meg opp en mening i denne saken, ville konklusjonen vært enkel. Da ville jeg kjempet for å bevare Hogsnes skole. Men som politikere er vi ansvarlige for at alle barn i Tønsberg får det skoletilbudet de har krav på – og et de får et så godt skoletilbud som mulig.. Vi kan ikke nøye oss med bare å se på én brikke. Vi må se på hele puslespillet. En skole i dyp økonomisk krise vil ikke kunne gi et tilfredsstillende skoletilbud på sikt. Det kan vi ikke leve med.

Det vi oppnår med den vedtatte skolestrukturendringen, er en besparelse på ca 3,6 millioner kroner dersom kommunen beholder eiendommen Hogsnes skole, og ca 4,7 millioner dersom skolen selges. Dette er ikke penger vi sparer én gang, men hvert år. I tillegg oppnår vi en mer helhetlig skolestruktur, med robuste enheter, større handlingsrom og mulighet for å gi et bedre tilbud til elevene. For selv om det er mye positivt ved små skoler, er det også noen utfordringer. En elev med behov for spesialundervisning spiser fort en stor del av skolebudsjettet. Lærerkollegiet blir naturlig nok mindre på en liten skole enn på en større skole, og det blir vanskeligere å skape et lag av lærere med solid faglig bredde og dybde, noe det stilles stadig større krav i forhold til. Handlingsrommet blir minimalt, og sårbarheten stor ved lærerfravær. Og selv om det kan være fint for barna å være en del av et lite og intimt skolemiljø, og er muligheten for sosial mobilitet svært begrenset.

Det har vært drøftet alternative løsninger, og opposisjonen gikk inn for det såkalte Vear-alternativet. Dette innebærer at dagens elever ved Hogsnes skole ville fått tilbud om plass ved Vear skole i Stokke kommune. Dette er i mine øyne en svært dårlig løsning, selv om jeg forstår for at det fremstår attraktivt for dem det berører; det er kortere vei fra Hogsnes til Vear enn til Sem.

Denne løsningen ville imidlertid tappet Tønsberg-skolen for ressurser. Vi måtte betalt Stokke kommune 65.000 kroner pr elev pr år. Det vil altså si at vi ville overført 6,5 millioner kroner fra skolebudsjettet i Tønsberg til skolebudsjettet i Stokke hvert år, og det er ingen god løsning for en Tønsberg-skole i økonomisk krise. Samtidig ville vi mistet muligheten til å gjøre Sem skole til en robust enhet og en enda bedre skole.

Et annet moment, er at Vear skole ikke har kapasitet til å ta i mot flere elever enn de som i dag er elever ved Hogsnes. Ved en eventuell utbygging av Firingen eller andre nærliggende områder, ville skolen altså ikke hatt kapasitet til å ta i mot disse elevene.

Tønsbergs Blad kritiserer på lederplass det politiske flertallet for ikke å tenke langsiktig, uten at de forklarer hva de legger i dette. Det er mulig de tenker på konsekvensene ved en mulig utbygging av de nevnte områdene, og at vi burde tillatt oss å drøye beslutningen til etter behandlingen av kommuneplanen. Jeg vil hevde at vi har funnet frem til en god løsning uansett hva utfallet av denne behandlingen blir. Ved en fremtidig utbygging, vil Sem skole ha kapasitet til å ta i mot de nye elevene fra hele området. Slik kapasitet ikke Vear hatt, og det ville ikke Hogsnes skole heller hatt uten en omfattende utbygging som ville belastet også investeringsbudsjettet mer enn det den vedtatte løsningen gjør.  Rent økonomisk er altså strukturendringen en god løsning både i forhold til drift og investering.

Ved å støtte rådmannens forslag til omstrukturering, må jeg påta meg en del av ansvaret for at to skoler legges ned. Det er, som jeg også sa i bystyremøtet på onsdag, et ansvar som tynger. Alternativet ville likevel vært enda vanskeligere. Ved å stemme for å opprettholde dagens skolestruktur, måtte jeg tatt ansvar for å føre hele Tønsberg-skolen inn i en uholdbar situasjon som ville svekket skoletilbudet til alle barn i kommunen. Et slikt ansvar kan jeg ikke påta meg. Ved å stemme for Vear-alternativet, måtte jeg tatt ansvar for å tappe Tønsberg-skolen for store ressurser, og svekket muligheten til å gi barn i vår egen my et godt skoletilbud.

Når jeg mottar reaksjoner fra berørte innbyggere i forbindelse med en slik sak, kan det være fristende å se på kun én brikke av gangen. Som folkevalgt, er jeg imidlertid nødt til å se på hele puslespillet. Vi ville på sikt ikke kunnet tilby barna våre det skoletilbudet de har krav på uten å foreta strukturelle grep. En samlet rektorgruppe støtter det politiske flertallet i denne vurderingen.

Dette har vært en vanskelig sak. Det var ikke med lett hjerte jeg valgte å stemme for omstruktureringen, men jeg føler meg trygg på at jeg har vært med på å fatte den beste beslutningen for en fremtidig Tønsberg-skole.

Gratis prevensjon til alle kvinner under 25!

I 2010 foreslo KrF å tilby gratis prevensjon til alle kvinner under 25 år. Nå anbefaler Helsedirektoratet det samme.

For noen tiår siden var det kanskje ikke så mange som så for seg at gratis prevensjon skulle bli en KrF-sak. Men dette er faktisk fornuftig politikk, og et effektivt virkemiddel for å redusere antallet uønskede graviditeter og få ned aborttallene.

Da Dagfinn Høybråten var helseminister, ble ordningen med tilbud om gratis prevensjon til alle kvinner under 19 år innført. Nå har det blitt gjennomført et forskningsprosjekt i regi av SINTEF, der ordningen har blitt utvidet til å gjelde alle kvinner under 25 år. Resultatene viser at dette er et effektivt virkemiddel for å få ned aborttallene, og i undersøkelsen ble antallet aborter blant kvinner mellom 20 og 25 år halvert.

For dyrt?

Det er likevel ikke alle som er positive til en slik ordning. SINTEF har beregnet tiltaket til å koste mellom 87 og 92 millioner kroner årlig, og Helsedepartementet har signalisert at dette blir for kostbart. Jeg mener imidlertid at dette ikke må reduseres til kun å bli et spørsmål om kostnader. Det dreier seg om et effektivt virkemiddel for å få ned aborttallene, og dette er et mål som det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at vi må jobbe mot. KrFs Kjell Ingolf Ropstad har i dag også poengtert at det er et paradoks at Helsedepartementet syns det er for dyrt å bruke 90 millioner på et tiltak som vi vet vil redusere aborttallene, mens de går inn for å bruke enda større summer på å innføre tidlig ultralyd til alle, selv om dette tiltaket knapt har noen helsegevinst over hodet. Der har Ropstad et godt poeng.

Heller ikke Fremskrittspartiet tar bølgen. Kari Kjønaas Kjos uttaler til VGs nettutgave at kvinner som er voksne nok til å ha sex, også er voksne nok til å forstå viktigheten av prevensjon. Og slik burde det kanskje vært. Aborttallene viser imidlertid at dette ikke er virkeligheten. Det blir foretatt om lag 16.000 aborter i Norge hvert år, og svært mange av disse skyldes uønsket graviditet blant kvinner mellom 20 og 25 år.

Frp mener også at det er urimelig at staten skal betale for prevensjon. De mener dette er noe folk må kunne betale selv, og det er kanskje ikke helt urimelig. Men er det ikke et paradoks at vi kan bruke statlige kroner på å utføre abortinngrep på kvinner som har blitt ufrivillig gravide, men ikke bruke penger på å forhindre ufrivillig graviditet hos de samme kvinnene?

Helsedepartementet har ikke endelig konkludert i saken. Jeg håper de lytter til Helsedirektoratets råd!

Lykke til, Inga Marte!

Forventningene er høye til hva Inga Marte Thorkildsen skal få til som statsråd. Et levende engasjement for likestilling og barns rettigheter kan endelig omformes til praktisk politikk, og Inga Marte skal vise hva hun er god for!

Det var flott å lese i lørdagens Tønsbergs Blad at barnevernet blir et av satsingsområdene fremover. Vi må jobbe for at flere barn får den hjelpen de trenger i tide, og vi må sørge for at barnevernet har god nok kapasitet i alle ledd. Barnevernet har behov for en forpliktende, økonomisk opptrappingsplan, og vi må sette en frist for når ventekøene i barnevernet skal være borte.

Jeg vil derfor råde den nye statsråden til å ta en titt på det forslaget KrF fremmet for Stortinget i fjor. Partiet ønsket et nasjonal handlingsplan for å sikre full fosterhjemsdekning innen 2013 og full barnevernsdekning innen 2017. Det ville vært mulig. Den rødgrønne regjeringen viste imponerende handlekraft da målet var å sikre full barnehagedekning i Norge, og jeg er sikker på at de også kunne klart å sørge for full fosterhjemsdekning. Det å skaffe alle barn et trygt hjem, bør være enda viktigere enn å skaffe alle barn plass i barnehage. Men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra SV og de andre rødgrønne partiene, og ble derfor ikke vedtatt. Jeg håper Thorkildsen nå vil ta idéen med seg inn i jobben som statsråd, slik at vi kan nå vårt felles mål om et bedre rustet og mer handlekraftig barnevern.

Mer enn kvinnesak
Jeg vil også benytte anledningen til å gi Thorkildsen ros for å være tydelig i kampen for likestilling. Menn og kvinners likeverd og rett til like muligheter er en grunnleggende verdi i samfunnet. Samtidig vil jeg advare mot å tro at likestilling kun dreier som kvinnesak. På noen områder er det faktisk mannens rettigheter som må styrkes. Gamle kjønnsrollemønstre henger i igjen i lovverket som regulerer mor og fars rolle i forhold til barna. Selv er jeg far til mine tre barn, men det er ikke fordi jeg faktisk er deres biologiske far. Barneloven slår nemlig fast at jeg er barnas far fordi jeg var gift med moren deres da de ble født. Kanskje det er på tide med likestillingsminister som sørger for at mor og far likestilles som foreldre i det norske lovverket? KrF har tidligere i år invitert Stortinget til å foreta en slik lovendring.

Men likestilling dreier seg også som noe enda viktigere. Det handler om likeverd mellom alle mennesker, og lik rett til liv. Jeg vil derfor oppfordre likestillingsministeren til å jobbe for likeverdet, og mot sorteringssamfunnet. Et samfunn der fostre med Downs syndrom i stor grad lukes bort, er ikke et samfunn preget av likestilling og likeverd. Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen reagerte voldsomt da det gikk opp for henne at dagens abortlovgivning åpner for selektering av fostre på bakgrunn av kjønn. Det er bra! Men det er trist at hun ikke reagerer på selektering basert på hvorvidt barnet har Downs syndrom eller ikke. Det ville derfor vært flott om vi nå fikk en likestillingsminister som våget å se på likestilling som noe mer enn kvinnekamp - det handler om likestilling av alle mennesker!

Jeg vil med dette gratulere Inga Marte Thorkildsen med plass i regjeringen, og ønske henne lykke til i den viktige jobben som barne- og likestillingsminister!

KrF støtter Petter Berg som ordfører

KrF ønsker fortsatt samarbeid med Høyre, og støtter Petter Berg som ordfører i fire nye år.

Vi ønsker å være tydelige overfor velgerne, og derfor har vi bestemt oss for å være åpne om hva vi vil etter valget; Vi ønsker å videreføre det mangeårige samarbeidet mellom KrF og Høyre i Tønsberg, og vi vil at Petter Berg fortsatt skal være byens ordfører.

Det er ingen selvfølge. KrF er et sentrumsparti, og kan samarbeide til begge sider. Når vi nå har landet på fortsatt samarbeid med Høyre, er det fordi vi tror denne løsningen gir oss best gjennomslag for vår politikk.

For det er selvfølgelig KrF-politikken som er viktigst for oss. Vi går til valg på et program vi er stolte av, og vi lover å kjempe for de gode KrF-sakene. Vi lover å kjempe for å styrke barnevernet, og å jobbe for nok fosterhjem i Tønsberg slik at alle barn kan ha et hjem å vokse opp i. Vi lover å kjempe for en verdig eldreomsorg, og en ruspolitikk som tar sikte på å hjelpe flest mulig mennesker ut av rusmisbruket.

Vi lover å kjempe for en verdig hverdag for alle funksjonshemmede, og vil innføre brukerstyrt personlig assistanse i Tønsberg. Vi lover å kjempe for en miljøvennlig politikk, og vil satse på å gjøre kollektivtrafikken til et rimelig og attraktiv alternativ for folk flest. Og vi lover å kjempe for en politikk som legger til rette for vekst og næringsutvikling i Tønsberg, samtidig som vi tar hensyn til de svakeste gruppene i samfunnet. Vi lover kort sagt å kjempe for en politikk som er i tråd med slagordet vårt – ”Menneskeverd i sentrum”.

Det er mange likheter, men også vesentlige forskjeller på Høyre og KrF. Likevel har partiene gode erfaringer med å samarbeide både lokalt og nasjonalt. Tidligere statsminister Jan P. Syse skal ha uttalt at det er så fint når Høyre og KrF samarbeider; ”Da lærer Høyre at politikk ikke bare handler om penger, også lærer KrF at det handler litt om penger også.”

En stemme til KrF 12. september betyr en stemme til Petter Berg som ordfører. Men det betyr først og fremst en stemme til mer KrF-politikk, og en stemme for å trekke det blå flertallsstyret i Tønsberg litt nærmere sentrum.

Brevet til Jens

TV2 viste i kveld den gripende dokumentaren "Brevet til Jens". Her møter vi to unge, funksjonshemmede jenter bosatt i to forskjellige kommuner i Norge. Den ene lever et aktivt og sosialt liv, takket være god hjelp fra assistenter. Den andre lever et ensomt og uverdig liv på institusjon sammen med psykisk utviklingshemmede.

Kontrasten er enorm. Årsaken til at det kan være slik, er at funksjonshemmede i Norge i dag ikke har noen lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunene er riktignok forpliktet til å tilby BPA, men de funksjonshemmede har altså ingen personlig rett til å motta slike ytelser. Det gir svært begrensede klagemuligheter, og mange kommuner har ikke fulgt opp forpliktelsene sine.

Jeg vil tro at de fleste som så kveldens dokumentar vil være enige i at en slik rettighet må på plass så snart som mulig. Det vil gi mange funksjonhemmede muligheten til å leve et aktivt liv. Det vil gi dem muligheten til å være i jobb, delta i fritidsaktiviteter og omgås venner. Det vil gi dem muligheten til selv å bestemme når de skal legge seg, når de skal spise og når de skal dusje. Det vil kort sagt gi dem verdigheten tilbake.

Den siste Bondevik-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2006 å lovfeste rett til BPA, men forslaget ble lagt i skuffen da de rødgrønne overtok regjeringskontorene etter valget i 2005. KrF vil fortsette å kjempe for lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse, og nå har også Arbeiderpartiets stortingsgruppe begynt å øve press mot sin egen regjering. Det betyr at det er håp for at de funksjonshemmede kan vinne fram med sitt krav om retten til et verdig liv.

KrF går i år til valg med slagordet ”Menneskeverd i sentrum”. Det er et slagord som forplikter. Alle mennesker har samme verdi, og alle mennesker har rett til et verdig liv. Vi forplikter oss til å kjempe for en politikk som legger til rette for nettopp det.

Lovfestet rett til BPA vil koste penger, men det er en riktig prioritering. Retten til et verdig liv må gå foran økonomiske hensyn. I tillegg kan økt bruk av assistenter faktisk bidra til at mange funksjonshemmede, som i dag står utenfor arbeidslivet og lever på trygd, kan komme i arbeid. KrF vil derfor fortsette å kjempe de funksjonshemmedes sak, og jeg håper lokalpolitikere fra regjeringspartiene også vil være med på å øve press mot sin egen regjering.

Imens må vi ta ansvar lokalt. KrF har derfor programfestet at vi går inn for å innføre brukerstyrt personlig assistanse i Tønsberg.

Alle barn må ha et hjem!

Jeg vil at Tønsberg skal være en by hvor alle barn kan få en trygg og god oppvekst. For å få til det, trenger vi gode barnehager, gode skoler, og ikke minst et barnevern som har ressurser nok til å hjelpe de som trenger det.

Det er mangel på fosterhjem i Tønsberg. Behovet er stort, og flere barn står i fosterhjemskø. Vi har klart å skaffe barnehageplass til alle, men vi har enda ikke klart å skaffe alle barn et hjem å vokse opp i. Det må vi gjøre noe med.

KrF fremmet før sommeren et forslag i Stortinget om en nasjonal satsing på barnevernet. Målet var å få på plass en tverrpolitisk enighet om et løft som skulle sikre full fosterhjemsdekning innen 2013 og full barnevernsdekning innen 2017. Med politisk vilje og systematisk arbeid ville det vært mulig, slik vi tidligere har lykkes med å skaffe eldre enerom på sykehjem og alle barn plass i barnehage. Men de rødgrønne stortingspolitikerne støttet ikke forslaget, og dermed ble det ikke vedtatt.

Når stortingspolitikerne ikke har vilje til en nasjonal satsing på barnevernet, må vi ta ansvar for våre egne barn lokalt. Den kommunale barnevernstjenesten i Tønsberg gjør en god jobb. Første halvår 2011 kan de rapportere om at kravene til tilsyn med fosterhjem er hundre prosent oppfylt. De ligger godt an når det gjelder saksbehandlernes besøk i fosterhjemmene, og de har opprettet en egen stilling som ettervernkonsulent for å styrke arbeidet med ungdom i ettervern. De har også opprettet en egen nettverkskonsulentstilling for å styrke arbeidet med å rekruttere fosterhjem fra barnas eget nettverk.

Likevel er det fremdeles et stort behov for nye fosterhjem. Jeg tror løsningen kan ligge i økt satsing på rekrutteringskampanjer og mer bruk av familieråd for å rekruttere fosterhjem fra barnas eget nettverk. I tillegg mener jeg at vi må åpne opp for å la ideelle organisasjoner få bidra mer i arbeidet med å rekruttere nye fosterhjem. Vi må øke de totale overføringene til barnevernet, og vi må styrke det forebyggende arbeidet. Det innebærer alt fra en styrket helsesøstertjeneste, satsing på familievern og samlivskurs og bedre oppfølging av akuttmeldinger.

KrF går til valg på å sette menneskeverdet i sentrum. I en valgkamp er det mange som er ute etter å fremme sine interesser. Næringslivsaktører, mektige organisasjoner og sterke pressgrupper driver systematisk lobbyvirksomhet for å påvirke oss som stiller til valg. Det gjør ikke barnevernsbarna. Og det gjør ikke de barna i Tønsberg som har opplevd omsorgssvikt og nå venter på et nytt hjem å flytte inn i.

Jeg ønsker meg en plass i bystyret etter valget. Jeg lover å gjøre mitt beste for at de barna og foreldrene som trenger hjelp av barnevernet skal få den hjelpen de trenger, og jeg lover å gjøre mitt beste for at alle barn i Tønsberg skal få et hjem å vokse opp i. Jeg håper flere lokalpolitikere i Tønsberg vil love det samme.