Kvalitet viktigst i eldreomsorgen!

Er økt konkurranseutsetting løsningen på alle utfordringer i eldreomsorgen, eller er det slik at private aktører bidrar til å rasere hele omsorgstjenesten? 

Vi i KrF er først og fremst opptatt av kvaliteten!

Per Rosenblad Brun (Frp) og Per Martin Aamodt (Ap) driver en verbal dragkamp om eldreomsorgen i Tønsbergs Blad. 

Én Per vil gjerne privatisere, den andre vil holde private hender langt unna alle eldre og pleietrengende. 

For oss i KrF er det først og fremst viktig at alle får et tilbud som holder høy kvalitet og er tilpasset den enkeltes behov. 

Omsorgstjenesten er et offentlig ansvar, men private aktører utgjør et viktig supplement. Både private og offentlige institusjoner må følges opp kontinuerlig for å sikre brukertilfredshet og kvalitet.



Også Fagforbundet i Vestfold har kastet seg inn i debatten. Forbundets leder Merete Dahl tar et kraftig oppgjør med Brun, og peker på at 85 prosent av kostnadene i pleie- og omsorgssektoren er knyttet til lønnsutgifter. For å tjene penger i et slikt marked, må man kutte i bemanningen. 

Dette er et fornuftig innspill. 

Vi må være oppmerksomme på farene ved å la en profittankegang få for stor plass i denne sektoren. Det vil føre til en forringelse av kvaliteten, mindre trygghet for brukeren og et dårligere tilbud til dem som trenger det. 

Samtidig er det ikke slik at alle private aktører setter hensynet til lommeboka foran hensynet til kvalitet og verdighet. 

Ideelle stiftelser og frivillige organisasjoner har i mange år drevet ulike former for pleie- og omsorgshjem i Norge. Det er ønsket om å yte god omsorg som er drivkraften. Ikke ønsket om profitt. 



Den rødgrønne regjeringen har hatt store ambisjoner for eldreomsorgen. 

Jens Stoltenberg har lovet sine velgere en eldreomsorg som skinner. Regjeringen har selv anslått at vi trenger 12.000 nye årsverk i eldreomsorgen innen 2015. For å få til det, trenger vi mer midler til kommunene, slik at alders- og sykehjemmene ikke bare kan bygges, men også driftes innenfor kommunenes budsjetter. 

Med så store utfordringer i fanget, er det neppe fornuftig å avfeie alle private aktører. 

Tønsberg kommune leier i dag totalt 80 plasser ved sykehjemmene Maribu og Marie Treschow. Dette utgjør et viktig bidrag til den pleie- og omsorgstjenesten som tilbys kommunens innbyggere. 



Er det slik at Per Martin Aamodt og Arbeiderpartiet vil kutte ut alle private aktører dersom de havner i posisjon i bystyret etter valget, og ønsker de å legge ned Maribu og Marie Treschow? Vil ikke det gjøre det enda vanskeligere for regjeringen å innfri sitt løfte til velgerne?



Vi i KrF deler ønsket om en skinnende eldreomsorg. Ansvaret ligger hos det offentlige, men for å nå målet trenger vi et godt samarbeid med private aktører. Aktører som tilfredsstiller alle krav til trygghet og kvalitet.

Skumle journalister

Som ganske ny i lokalpolitikken i Tønsberg, har det vært umulig å ikke reflektere over at politikerne til tider får kjørt seg ganske kraftig i lokalmediene. De folkevalgte blir gått nøye etter i sømmene, det stilles kritiske spørsmål, man blir stilt til ansvar, og man må finne seg i å bli kommentert og kritisert både på redaksjonell plass og i debattspaltene.

Det er nok ikke akkurat dette som lokker mennesker til å engasjere seg i politikken. Når man har valgt å bruke store deler av sin dyrebare fritid på gjøre en innsats for lokalsamfunnet, kan det virke urettferdig å bli vurdert, evaluert og kritisert i avisene. Man blir behandlet som en eliteperson og en makthaver, men det er nok ikke mange politikere på lokalplan som oppfatter seg selv på den måten. Derfor er det nok mange som krysser fingrene for at deres parti skal gjøre et godt valg til høsten, men som samtidig folder hendene i håp om at de skal slippe å få Tønsbergs Blads søkelys rettet mot seg.

Det kan virke skremmende å ha en kritisk avis i byen. Men hva er egentlig alternativet? I helgen vant tre av mine tidligere kollegaer i Tønsbergs Blad SKUP-diplom for sin gravejournalistikk. De har brukt mye tid og ressurser på å undersøke to saker der sentrale politikere har brutt kommunens etiske regelverk i forbindelse med private eiendomshandler. Hadde ikke avisen påtatt seg jobben med å grave i disse sakene, ville de aldri kommet frem i lyset. Hvem hadde vært tjent med det?

Kritiske journalister kan være skumle, og jeg har snakket med flere lokalpolitikere i Tønsberg som er redd for dem. Samtidig er det viktig å huske at de gjør en viktig jobb. Mens de fleste av oss som engasjerer oss i lokalpolitikken har det perspektivet at vi gjør en innsats for et bedre lokalsamfunn, har pressen også et samfunnsoppdrag på vegne av byens innbyggere. De skal passe på at politikerne gjør det de er satt til å gjøre på en god måte, og at de holder seg til det som finnes av regelverk og retningslinjer. De skal stille spørsmål ved vedtak og prioriteringer, sørge for at demokratiet ivaretas og at innbyggerne blir kjent med de politiske prosessene og hva som foregår i det politiske miljøet. Det bør først og fremst ha den effekten på politikerne at de blir skjerpet og gjør en enda bedre innsats for byens innbyggere.

Derfor er jeg glad for at vi har en kritisk lokalavis i Tønsberg. Og det er derfor jeg med fryd – kun ispedd en liten knivsodd skrekk – ser frem til høstens valgkamp og forhåpentligvis plass i bystyret de fire neste årene!

God KrF-måling!

Tønsbergs Blad offentliggjorde i dag en fersk gallup der KrF får en oppslutning på 5,8% i Tønsberg!

Dette er et svært godt utgangspunkt før valgkampen starter for alvor! Oppslutningen er omtrent den samme som valgresultatet i 2007, og langt bedre enn det gallupene viste på samme tid før valget for fire år siden.

Jeg tror vi har gode muligheter til å gjøre et godt valg i september. Vi er nå i gang med programarbeidet, og vi kommer til å gå til valg på et gjenkjennelig program med mye god KrF-politikk. Vi har en strålende førstekandidat i Anne Lise Skarstad, og det er mye positivitet, optimisme og entusiasme i partiet. Vi er klare for valgkamp – og klare til å gjøre en innsats for Tønsberg i bystyret de fire neste årene. En innsats for å sette menneskeverdet i sentrum.

Et viktig innlegg!

Trude Trønnes-Christensen har noe viktig på hjertet, og tør å rekke opp hånda!

Klikk på tittelen og les innlegget i Aftenposten!

Ung satsing i KrF

Ungdom er engasjerte mennesker, og opptatt av både verdier og politikk. Da er det kanskje ikke så rart at unge mellom 18 og 29 år utgjør den største enkeltgruppen blant KrFs velgere?

I Vestfold har vi også mange unge som ønsker å engasjere seg i partiet.
18 år gamle Rode Skullerud er partiets andrekandidat i Sandefjord. 22 år gamle Lina Bringsli fra Stokke har allerede erfaring fra kommunestyret, og er nå andrekandidat til fylkestinget. Og i kveld ble det avgjort at KrF-lista på Tjøme toppes av 18 år gamle Marita Amalie Olsen.

Denne lista med unge, engasjerte jenter gjør meg stolt på partiets vegne! Jeg syns det er et godt tegn at KrF slår an blant de yngste, og at flere unge ønsker å ta ansvar ved å engasjere seg i partiet. Jeg er også glad for at KrF gir rom og mulighet til de unge som ønsker å delta aktivt i politisk arbeid! Det gir grunn til optimisme for fremtiden!

Hvorfor KrF?

Jeg har bestemt meg for å engasjere meg i lokalpolitikken, og har havnet på andreplass på Tønsberg KrFs liste ved høstens kommunevalg. Jeg har fått mange positive reaksjoner på at jeg velger å engasjere meg, men ett spørsmål går igjen; Hvorfor KrF?

Det er flere som har gjort meg oppmerksom på at det finnes partier i Norge som både er større og har mer innflytelse. En bekjent syns heller jeg burde engasjert meg i Høyre eller Arbeiderpartiet. Der var karrieremulighetene større, mente han. Da kunne det kanskje bli noe mer enn lokalpolitikk og bystyreverv?

Jeg tror de færreste som velger å engasjere seg i lokalpolitikken gjør det fordi de er ute etter en politisk karriere. Det gjør heller ikke jeg. Det handler om noe helt annet. Det handler om et ønske om å gjøre en innsats for byen, og et ønske om å påvirke politikken i en retning som man tror er bra for samfunnet. For min del handler det heller ikke om en tro på at jeg i meg selv skal utgjøre den store forskjellen, men en tro på at KrF som parti representerer en politikk og noen verdier som samfunnet vårt trenger.

Derfor er ikke Hvorfor KrF? det spørsmålet jeg stiller meg. Jeg stiller meg heller spørsmålet Hvis ikke KrF, hvem da?

Spørsmålet handler om KrFs unike posisjon og særegenhet som politisk parti i Norge. Vi skiller oss litt ut i mengden. Vi tar noen kamper som andre partier ikke vil ta, og kjemper for noen saker som andre partier ikke vil kjempe for. Hvem skulle tatt den posisjonen i norsk politikk hvis ikke KrF tok den? Hvem skulle kjempet for likeverdet og mot sorteringssamfunnet hvis ikke KrF gjorde det? Hvem ville våget å si høyt at abortdebatten er mer enn et likestillingsspørsmål hvis ikke KrF gjorde det? Hvem ville reist kampen mot mobbing som politisk sak? Hvem ville vært den kjipe som peker på at for liberal alkohol- og skjenkepolitikk ikke bare fører til mer fest og moro, men også mer misbruk og økt alkoholisme? Hvem skulle sagt at full barnevernsdekning er minst like viktig som full barnehagedekning? Og hvem skulle kjempet for kommunal finansiering av det rusfrie alternativet Cafe Quasimodo i Tønsberg hvis ikke KrFs Øyvind Oppegård gjorde det?

Jeg tror vi trenger KrF i norsk politikk, både lokalt og nasjonalt. Det tror jeg mange er enig i, også blant dem som gir sin stemme til helt andre partier. Men det er ingen selvfølge at KrF blir representert i bystyre, fylkesting og storting. Det betinger at noen velger å engasjere seg, og at noen velger å bruke sin stemme på KrF valgdagen.

Jeg har valgt å engasjere meg i Tønsberg KrF, og jeg håper jeg får muligheten til å gjøre en innsats i bystyret de neste fire årene!