Alle for én

Vi i KrF har blitt enige på tvers av kommunegrensene: Tiden er inne for å vurdere å slå sammen kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Alle tre lokallagene har programfestet et ønske om å utrede fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing.

Hensikten med å slå sammen kommunene er å kunne tilby innbyggerne enda bedre kommunale tjenester, og å ha muligheten til å se de tre kommunene under ett i det langsiktige planarbeidet for regionen. Jeg tror alle tre kommunene vil tjene på å slå seg sammen, men vi trenger en grundig utredning i forkant.

Må styre utviklingen
Tønsberg-regionen er en region i kraftig vekst. Tønsberg kommune har en befolkningsvekst på over én prosent årlig, og vi runder snart 40.000 innbyggere. Da er det viktig å ha en overordnet, langsiktig plan for hvordan vi ønsker å utvikle kommunen vår. Plassering av boligområder, handelssentre og industriområder må ikke overlates til tilfeldigheten. Vi trenger en styrt utvikling, og i dette arbeidet er naturlig å se regionen Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme under ett. Kommunegrensene er på mange måter unatrulige, og en sammenslåing av de tre kommunene vil gjøre det enklere å tenke helhetlig i det overordnede planarbeidet. Dermed vil en sammenslåing også kunne bidra til å skape en struktur som er mest mulig hensiktsmessig for innbyggerne.

Bedre tjenester
En sammenslåing vil også gjøre det lettere for kommunene å kunne tilby gode tjenester til innbyggerne. Mange av kommunens oppgaver er svært ressurskrevende, og det er lettere å tilby tilfredsstillende tjenester dersom man utgjør en større enhet. Samhandlingsreformen er et godt eksempel. Kommunene blir tillagt flere og større oppgaver innenfor helsesektoren, og for små kommuner er det en stor utfordring å følge opp denne reformen på en tilfredsstillende måte. Samarbeid over kommunegrensene er løsningen for mange.

Følsomt tema
Norge er et land med under 5 millioner innbyggere, men med hele 430 kommuner. De fleste er enige om at antallet er for høyt, og at det ville vært fornuftig å redusere kommuneantallet betydelig. For mange er det likevel vanskelig å gå inn for at ens egen hjemkommune skal slås sammen med nabokommunen.

Det er ikke rart at det er følelser involvert i spørsmålet om kommunesammenslåing. Stedet vi kommer fra utgjør en vesentlig del av identiteten vår, og mange har sterke følelser knyttet til hjemkommunen sin. I spørsmålet om kommunestruktur tror jeg likevel at vi først og fremst bør ta hensyn til hva som gir oss som innbyggerne de beste tjenestene og de beste løsningene. For å finne svaret på det, trenger vi en grundig utredning. Jeg er glad for at vi i KrF er enige om dette på tvers av kommunegrensene.

AUF truer friskolene

AUF vil forby alle religiøse skoler i Norge. Hvis Eskil Pedersen får det som han vil, må rundt 100 kristne friskoler legge ned.

Pedersen vil ikke at norske skolebarn skal deles inn etter religion, og han mener det er en fordel at barn med ulik bakgrunn får samme skolegang.

Jeg er i utgangspunktet ikke helt uenig med Pedersen. Samvær med mennesker med en annen religion og kulturbakgrunn er positivt for å utvikle gjensidig forståelse og respekt. Det er noe av det viktigste vi kan lære barna våre i et samfunn som blir stadig mer preget av flerkultur og internasjonalisering.

AUFs uttalelser er likevel problematiske på flere måter. For det første vil et forbud mot religiøse skoler stride mot foreldrenes rett til å velge alternativ skolegang for sine barn. Denne retten er forankret i menneskerettighetene som vi som nasjon har forpliktet oss på.

For det andre må AUFs forslag sees i lys av kampen mot religion i den offentlige skolen. Rødgrønne politikere har uttalte mål om å ”nøytralisere” skole og barnehage. Det innebærer å legge lokk på religionen så godt det lar seg gjøre. Det innebærer kamp mot religiøse symboler, bordværs og skolegudstjenester. Det innebærer å tone ned betydningen av kristendommen og den kristne verdiarven i samfunnet vårt.

Det er ikke så lett å forstå hvorfor AUF og mange ledende, rødgrønne politikere er så opptatt av å kjempe denne kampen. Det kan være fristende å tillegge dem uedle motiver, men jeg tror at det i bunn og grunn dreier seg om frykt og en misforstått oppfatning av religionens betydning i samfunnet. Religion vurderes som en kime til konflikt, og dermed er det best å feie hele greia under teppet. Enkelt og greit.

Jeg tror dette er en fullstendig feilslått strategi dersom målet er å skape gjensidig respekt og forståelse mellom mennesker. Jeg tror at den som er trygg på sin egen identitet, også blir trygg i møte med andre. Derfor bør alle barn – uansett religion eller livssyn – få kunnskap både om vår kristne kulturarv og sin egen bakgrunn.

Religionen må ikke feies under teppet, og vi må ikke kollektivt forsøke å glemme at kristendommen har spilt en helt sentral rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Med en pågående kamp for å holde religionen borte fra både klasserom og samfunn for øvrig, blir de kristne friskolene et enda viktigere supplement til den offentlige skolen. De blir alternativet for dem som ønsker å gi barna bevissthet rundt sin egen identitet og kunnskap om den kristne tro.

I Tønsberg har vi to kristne privatskoler, og jeg tror vi trenger begge to. KrF har programfestet retten til å stifte og drive friskoler.

Smertelig utsettelse

Av økonomiske grunner vil rådmannen i Tønsberg utsette byggingen av nytt rådhus i minst to år. Ordfører Petter Berg syns utsettelsen er smertelig.

Jeg forstår godt at ordføreren syns utsettelsen er kjedelig . Samtidig er det nok andre forhold i kommunen som smerter meg enda mer.

Kommuneøkonomien er stram, og det er nødvendig med betydelige kutt i årene som kommer. Når budsjettøksa løftes til hugg, er det politikerne som må ta den tunge oppgaven med å prioritere mellom ulike viktige og mindre viktige saker.

Vi vet at vi i Tønsberg har en nybygd sykehjemsavdeling på Eik som kommunen ikke har råd til å drifte. Vi vet at enkelte elever i skolen med spesielle behov ikke får den nødvendige oppfølgingen på grunn av knappe ressurser i PP-tjenesten. Vi vet at flere funksjonshemmede må klare seg uten tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, og vi vet at den lokale barnevernstjenesten trenger mer ressurser for å oppnå full behandlingskapasitet. I tillegg vet vi at Kirkens Bymisjon i hver eneste budsjettrunde må kjempe for kommunal støtte til sitt arbeid blant byens rusmisbrukere.

Det kan være vanskelig å prioritere, og det er selvfølgelig kjedelig at vi ikke får det nye rådhuset på plass så fort som vi skulle ønske. Sett i lys av de andre utfordringene vi står overfor i kommunen, er utsettelsen likevel til å leve med.

Kvalitet viktigst i eldreomsorgen!

Er økt konkurranseutsetting løsningen på alle utfordringer i eldreomsorgen, eller er det slik at private aktører bidrar til å rasere hele omsorgstjenesten? 

Vi i KrF er først og fremst opptatt av kvaliteten!

Per Rosenblad Brun (Frp) og Per Martin Aamodt (Ap) driver en verbal dragkamp om eldreomsorgen i Tønsbergs Blad. 

Én Per vil gjerne privatisere, den andre vil holde private hender langt unna alle eldre og pleietrengende. 

For oss i KrF er det først og fremst viktig at alle får et tilbud som holder høy kvalitet og er tilpasset den enkeltes behov. 

Omsorgstjenesten er et offentlig ansvar, men private aktører utgjør et viktig supplement. Både private og offentlige institusjoner må følges opp kontinuerlig for å sikre brukertilfredshet og kvalitet.



Også Fagforbundet i Vestfold har kastet seg inn i debatten. Forbundets leder Merete Dahl tar et kraftig oppgjør med Brun, og peker på at 85 prosent av kostnadene i pleie- og omsorgssektoren er knyttet til lønnsutgifter. For å tjene penger i et slikt marked, må man kutte i bemanningen. 

Dette er et fornuftig innspill. 

Vi må være oppmerksomme på farene ved å la en profittankegang få for stor plass i denne sektoren. Det vil føre til en forringelse av kvaliteten, mindre trygghet for brukeren og et dårligere tilbud til dem som trenger det. 

Samtidig er det ikke slik at alle private aktører setter hensynet til lommeboka foran hensynet til kvalitet og verdighet. 

Ideelle stiftelser og frivillige organisasjoner har i mange år drevet ulike former for pleie- og omsorgshjem i Norge. Det er ønsket om å yte god omsorg som er drivkraften. Ikke ønsket om profitt. 



Den rødgrønne regjeringen har hatt store ambisjoner for eldreomsorgen. 

Jens Stoltenberg har lovet sine velgere en eldreomsorg som skinner. Regjeringen har selv anslått at vi trenger 12.000 nye årsverk i eldreomsorgen innen 2015. For å få til det, trenger vi mer midler til kommunene, slik at alders- og sykehjemmene ikke bare kan bygges, men også driftes innenfor kommunenes budsjetter. 

Med så store utfordringer i fanget, er det neppe fornuftig å avfeie alle private aktører. 

Tønsberg kommune leier i dag totalt 80 plasser ved sykehjemmene Maribu og Marie Treschow. Dette utgjør et viktig bidrag til den pleie- og omsorgstjenesten som tilbys kommunens innbyggere. 



Er det slik at Per Martin Aamodt og Arbeiderpartiet vil kutte ut alle private aktører dersom de havner i posisjon i bystyret etter valget, og ønsker de å legge ned Maribu og Marie Treschow? Vil ikke det gjøre det enda vanskeligere for regjeringen å innfri sitt løfte til velgerne?



Vi i KrF deler ønsket om en skinnende eldreomsorg. Ansvaret ligger hos det offentlige, men for å nå målet trenger vi et godt samarbeid med private aktører. Aktører som tilfredsstiller alle krav til trygghet og kvalitet.

Skumle journalister

Som ganske ny i lokalpolitikken i Tønsberg, har det vært umulig å ikke reflektere over at politikerne til tider får kjørt seg ganske kraftig i lokalmediene. De folkevalgte blir gått nøye etter i sømmene, det stilles kritiske spørsmål, man blir stilt til ansvar, og man må finne seg i å bli kommentert og kritisert både på redaksjonell plass og i debattspaltene.

Det er nok ikke akkurat dette som lokker mennesker til å engasjere seg i politikken. Når man har valgt å bruke store deler av sin dyrebare fritid på gjøre en innsats for lokalsamfunnet, kan det virke urettferdig å bli vurdert, evaluert og kritisert i avisene. Man blir behandlet som en eliteperson og en makthaver, men det er nok ikke mange politikere på lokalplan som oppfatter seg selv på den måten. Derfor er det nok mange som krysser fingrene for at deres parti skal gjøre et godt valg til høsten, men som samtidig folder hendene i håp om at de skal slippe å få Tønsbergs Blads søkelys rettet mot seg.

Det kan virke skremmende å ha en kritisk avis i byen. Men hva er egentlig alternativet? I helgen vant tre av mine tidligere kollegaer i Tønsbergs Blad SKUP-diplom for sin gravejournalistikk. De har brukt mye tid og ressurser på å undersøke to saker der sentrale politikere har brutt kommunens etiske regelverk i forbindelse med private eiendomshandler. Hadde ikke avisen påtatt seg jobben med å grave i disse sakene, ville de aldri kommet frem i lyset. Hvem hadde vært tjent med det?

Kritiske journalister kan være skumle, og jeg har snakket med flere lokalpolitikere i Tønsberg som er redd for dem. Samtidig er det viktig å huske at de gjør en viktig jobb. Mens de fleste av oss som engasjerer oss i lokalpolitikken har det perspektivet at vi gjør en innsats for et bedre lokalsamfunn, har pressen også et samfunnsoppdrag på vegne av byens innbyggere. De skal passe på at politikerne gjør det de er satt til å gjøre på en god måte, og at de holder seg til det som finnes av regelverk og retningslinjer. De skal stille spørsmål ved vedtak og prioriteringer, sørge for at demokratiet ivaretas og at innbyggerne blir kjent med de politiske prosessene og hva som foregår i det politiske miljøet. Det bør først og fremst ha den effekten på politikerne at de blir skjerpet og gjør en enda bedre innsats for byens innbyggere.

Derfor er jeg glad for at vi har en kritisk lokalavis i Tønsberg. Og det er derfor jeg med fryd – kun ispedd en liten knivsodd skrekk – ser frem til høstens valgkamp og forhåpentligvis plass i bystyret de fire neste årene!

God KrF-måling!

Tønsbergs Blad offentliggjorde i dag en fersk gallup der KrF får en oppslutning på 5,8% i Tønsberg!

Dette er et svært godt utgangspunkt før valgkampen starter for alvor! Oppslutningen er omtrent den samme som valgresultatet i 2007, og langt bedre enn det gallupene viste på samme tid før valget for fire år siden.

Jeg tror vi har gode muligheter til å gjøre et godt valg i september. Vi er nå i gang med programarbeidet, og vi kommer til å gå til valg på et gjenkjennelig program med mye god KrF-politikk. Vi har en strålende førstekandidat i Anne Lise Skarstad, og det er mye positivitet, optimisme og entusiasme i partiet. Vi er klare for valgkamp – og klare til å gjøre en innsats for Tønsberg i bystyret de fire neste årene. En innsats for å sette menneskeverdet i sentrum.

Et viktig innlegg!

Trude Trønnes-Christensen har noe viktig på hjertet, og tør å rekke opp hånda!

Klikk på tittelen og les innlegget i Aftenposten!