Større drømmer enn billigere bensin

Dette er et velkjent KrFU-slagord, og det sier nok mye om hvorfor mange unge velger å engasjere seg i nettopp KrF.

Lina, Rode og Marita Amalie er tre av dem!
Klikk på overskriften og les saken i Vestfold Blad!

Gud signe Greveskogen videregående skole

Den tradisjonsrike fedrelandssalmen "Gud signe vårt dyre fedreland" har blitt for sterk kost for Greveskogen videregående skole. Den har tradisjonelt blitt sunget under skolens sommeravslutning, men av hensyn til det flerkulturelle miljøet ved skolen, er salmen nå byttet ut med "Til ungdommen" av Nordahl Grieg.

Det er elevene selv som har fått bestemme. Det er vel og bra, men én av avgangselevene har likevel reagert. Oskar Ottersrøm skriver i dagens Tønsbergs Blad et innlegg hvor han tar til orde for at det må være plass til den kristne kulturarven også på en stor, flerkulturell skole som Greveskogen videregående.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til at vi etter hvert har fått et flerkulturelt samfunn i Norge, og vi skal møte våre nye landsmenn med stor respekt. Det er imidlertid en dårlig strategi å feie alle spor av religion og kristendom under teppet. Det er en dårlig idé å bryte tradisjoner i et forsøk på å vise respekt, og det er en dårlig idé å forsøke å sette en strek over den betydningen kristendommen har hatt for utformingen av det samfunnet vi har i dag.

Jeg tror vi blir tryggere i møte med andre dersom vi er trygge på oss selv og vår egen identitet. Derfor skal vi vokte oss for ukritisk "nøytralisering" av alle offentlige arenaer.

Elevene ved Greveskogen får nesten synge den sangen de vil. Jeg vil likevel be Gud signe både fedreland og elevene ved Greveskogen videregående skole!

Viktig seier for funksjonshemmede

Nå blir brukerstyrt personlig assistanse (BPA) en lovfestet rettighet for alle funksjonshemmede. Endelig vil flere funksjonshemmede få muligheten til å leve et aktivt og verdig liv, med større råderett over egen hverdag og større innflytelse over hvem som skal være assistentene deres.

Hittil har kommunene vært forpliktet til å tilby brukerstyrt personlig assistanse, men de funksjonshemmede har ikke hatt noen personlig, lovfestet rett til å motta slike ytelser. Det har begrenset klagemulighetene, og mange kommuner har ikke fulgt opp forpliktelsene sine. Det har igjen ført til at mange funksjonshemmede har vært nødt til å leve med at assistentens arbeidstid og kommunale turnuser har bestemt når de skal legge seg på kvelden, og kommunen har bestemt hvem som skal være assistenten deres og når de skal få hjelp. BPA vil gi dem mye mer fleksibilitet og en helt ny verdighet.

Den siste Bondevik-regjeringen foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2006 å lovfeste denne rettigheten. Forslaget ble lagt i skuffen da de rødgrønne overtok regjeringskontorene etter valget i 2005. Til tross for sterkt press, har ikke regjeringen villet gi noen garanti om at saken skulle bli hentet frem fra skuffen igjen, men i dag skriver VG om at de rødgrønne stortingspolitikerne overkjører sin egen regjering og krever at det fremmes et slikt lovforslag. Det er bra!

Motviljen har naturligvis bunnet i at dette er en ordning som vil koste penger. Jeg mener likevel at de funksjonshemmedes rett til et verdig liv må gå foran økonomiske hensyn. I tillegg kan innføringen av BPA faktisk bidra til at en del funksjonshemmede som i dag står utenfor arbeidslivet og lever på trygd, kan komme i arbeid.

Dette er gode nyheter for alle funksjonshemmede – selv om det kanskje er litt skremmende nyheter for kommunepolitikere rundt omkring i Norge som sliter med stramme budsjetter…

Høyre for høyrefolk

Dagens meningsmåling i Tønsbergs Blad er ikke hyggelig lesning for KrF. Med 2,9 prosent oppslutning, ligger vi an til å få kun én representant i bystyret.

Vi kan kanskje trøste oss med at feilmarginene er store i slike målinger (opptil 5,9% i følge TB), men tendensen er uansett tydelig. Petter Berg er mer populær enn noen gang, og KrF mister antakeligvis mange velgere over til Høyre.

Det er kanskje ikke så rart at Petter Berg er populær blant velgerne. Han er en hyggelig mann som representer byen og kommunen på en strålende måte, han oppleves ryddig og redelig, og han representerer et parti som stort sett er til å stole på. I alle fall for høyrefolk.

Men for de av oss som egentlig ønsker mer KrF-politikk, er det nok en dårlig idé å stole på Petter Berg og Høyre.

For kan vi stole på at Høyre vil prioritere støtte til Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner som driver arbeid blant byens rusmisbrukere? Kan vi stole på at Høyre vil føre en ansvarlig ruspolitikk?

Kan vi stole på at Høyre vil prioritere viktige oppgaver innen skole, helse og eldreomsorg fremfor råflotte, kommunale nybygg? Kan vi stole på at Høyre vil prioritere gode miljøløsninger og jobbe for å innføre en tikroners bybuss med løpende avganger? Kan vi stole på at Høyre vil jobbe for flere ungdomsklubber og for å styrke det rusfrie arbeidet blant barn og unge i Tønsberg?

Svaret en nok nei. Dette er saker KrF går til valg på. Ikke Høyre.

I følge dagens meningsmåling ligger KrFs innflytelse i bystyret an til å bli halvert etter valget. Det er dårlige nyheter for alle som ønsker å sette menneskeverdet i sentrum, også i lokalpolitikken i Tønsberg.

Alle for én

Vi i KrF har blitt enige på tvers av kommunegrensene: Tiden er inne for å vurdere å slå sammen kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. Alle tre lokallagene har programfestet et ønske om å utrede fordeler og ulemper ved en kommunesammenslåing.

Hensikten med å slå sammen kommunene er å kunne tilby innbyggerne enda bedre kommunale tjenester, og å ha muligheten til å se de tre kommunene under ett i det langsiktige planarbeidet for regionen. Jeg tror alle tre kommunene vil tjene på å slå seg sammen, men vi trenger en grundig utredning i forkant.

Må styre utviklingen
Tønsberg-regionen er en region i kraftig vekst. Tønsberg kommune har en befolkningsvekst på over én prosent årlig, og vi runder snart 40.000 innbyggere. Da er det viktig å ha en overordnet, langsiktig plan for hvordan vi ønsker å utvikle kommunen vår. Plassering av boligområder, handelssentre og industriområder må ikke overlates til tilfeldigheten. Vi trenger en styrt utvikling, og i dette arbeidet er naturlig å se regionen Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme under ett. Kommunegrensene er på mange måter unatrulige, og en sammenslåing av de tre kommunene vil gjøre det enklere å tenke helhetlig i det overordnede planarbeidet. Dermed vil en sammenslåing også kunne bidra til å skape en struktur som er mest mulig hensiktsmessig for innbyggerne.

Bedre tjenester
En sammenslåing vil også gjøre det lettere for kommunene å kunne tilby gode tjenester til innbyggerne. Mange av kommunens oppgaver er svært ressurskrevende, og det er lettere å tilby tilfredsstillende tjenester dersom man utgjør en større enhet. Samhandlingsreformen er et godt eksempel. Kommunene blir tillagt flere og større oppgaver innenfor helsesektoren, og for små kommuner er det en stor utfordring å følge opp denne reformen på en tilfredsstillende måte. Samarbeid over kommunegrensene er løsningen for mange.

Følsomt tema
Norge er et land med under 5 millioner innbyggere, men med hele 430 kommuner. De fleste er enige om at antallet er for høyt, og at det ville vært fornuftig å redusere kommuneantallet betydelig. For mange er det likevel vanskelig å gå inn for at ens egen hjemkommune skal slås sammen med nabokommunen.

Det er ikke rart at det er følelser involvert i spørsmålet om kommunesammenslåing. Stedet vi kommer fra utgjør en vesentlig del av identiteten vår, og mange har sterke følelser knyttet til hjemkommunen sin. I spørsmålet om kommunestruktur tror jeg likevel at vi først og fremst bør ta hensyn til hva som gir oss som innbyggerne de beste tjenestene og de beste løsningene. For å finne svaret på det, trenger vi en grundig utredning. Jeg er glad for at vi i KrF er enige om dette på tvers av kommunegrensene.

AUF truer friskolene

AUF vil forby alle religiøse skoler i Norge. Hvis Eskil Pedersen får det som han vil, må rundt 100 kristne friskoler legge ned.

Pedersen vil ikke at norske skolebarn skal deles inn etter religion, og han mener det er en fordel at barn med ulik bakgrunn får samme skolegang.

Jeg er i utgangspunktet ikke helt uenig med Pedersen. Samvær med mennesker med en annen religion og kulturbakgrunn er positivt for å utvikle gjensidig forståelse og respekt. Det er noe av det viktigste vi kan lære barna våre i et samfunn som blir stadig mer preget av flerkultur og internasjonalisering.

AUFs uttalelser er likevel problematiske på flere måter. For det første vil et forbud mot religiøse skoler stride mot foreldrenes rett til å velge alternativ skolegang for sine barn. Denne retten er forankret i menneskerettighetene som vi som nasjon har forpliktet oss på.

For det andre må AUFs forslag sees i lys av kampen mot religion i den offentlige skolen. Rødgrønne politikere har uttalte mål om å ”nøytralisere” skole og barnehage. Det innebærer å legge lokk på religionen så godt det lar seg gjøre. Det innebærer kamp mot religiøse symboler, bordværs og skolegudstjenester. Det innebærer å tone ned betydningen av kristendommen og den kristne verdiarven i samfunnet vårt.

Det er ikke så lett å forstå hvorfor AUF og mange ledende, rødgrønne politikere er så opptatt av å kjempe denne kampen. Det kan være fristende å tillegge dem uedle motiver, men jeg tror at det i bunn og grunn dreier seg om frykt og en misforstått oppfatning av religionens betydning i samfunnet. Religion vurderes som en kime til konflikt, og dermed er det best å feie hele greia under teppet. Enkelt og greit.

Jeg tror dette er en fullstendig feilslått strategi dersom målet er å skape gjensidig respekt og forståelse mellom mennesker. Jeg tror at den som er trygg på sin egen identitet, også blir trygg i møte med andre. Derfor bør alle barn – uansett religion eller livssyn – få kunnskap både om vår kristne kulturarv og sin egen bakgrunn.

Religionen må ikke feies under teppet, og vi må ikke kollektivt forsøke å glemme at kristendommen har spilt en helt sentral rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Med en pågående kamp for å holde religionen borte fra både klasserom og samfunn for øvrig, blir de kristne friskolene et enda viktigere supplement til den offentlige skolen. De blir alternativet for dem som ønsker å gi barna bevissthet rundt sin egen identitet og kunnskap om den kristne tro.

I Tønsberg har vi to kristne privatskoler, og jeg tror vi trenger begge to. KrF har programfestet retten til å stifte og drive friskoler.

Smertelig utsettelse

Av økonomiske grunner vil rådmannen i Tønsberg utsette byggingen av nytt rådhus i minst to år. Ordfører Petter Berg syns utsettelsen er smertelig.

Jeg forstår godt at ordføreren syns utsettelsen er kjedelig . Samtidig er det nok andre forhold i kommunen som smerter meg enda mer.

Kommuneøkonomien er stram, og det er nødvendig med betydelige kutt i årene som kommer. Når budsjettøksa løftes til hugg, er det politikerne som må ta den tunge oppgaven med å prioritere mellom ulike viktige og mindre viktige saker.

Vi vet at vi i Tønsberg har en nybygd sykehjemsavdeling på Eik som kommunen ikke har råd til å drifte. Vi vet at enkelte elever i skolen med spesielle behov ikke får den nødvendige oppfølgingen på grunn av knappe ressurser i PP-tjenesten. Vi vet at flere funksjonshemmede må klare seg uten tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, og vi vet at den lokale barnevernstjenesten trenger mer ressurser for å oppnå full behandlingskapasitet. I tillegg vet vi at Kirkens Bymisjon i hver eneste budsjettrunde må kjempe for kommunal støtte til sitt arbeid blant byens rusmisbrukere.

Det kan være vanskelig å prioritere, og det er selvfølgelig kjedelig at vi ikke får det nye rådhuset på plass så fort som vi skulle ønske. Sett i lys av de andre utfordringene vi står overfor i kommunen, er utsettelsen likevel til å leve med.