AUF truer friskolene

AUF vil forby alle religiøse skoler i Norge. Hvis Eskil Pedersen får det som han vil, må rundt 100 kristne friskoler legge ned.

Pedersen vil ikke at norske skolebarn skal deles inn etter religion, og han mener det er en fordel at barn med ulik bakgrunn får samme skolegang.

Jeg er i utgangspunktet ikke helt uenig med Pedersen. Samvær med mennesker med en annen religion og kulturbakgrunn er positivt for å utvikle gjensidig forståelse og respekt. Det er noe av det viktigste vi kan lære barna våre i et samfunn som blir stadig mer preget av flerkultur og internasjonalisering.

AUFs uttalelser er likevel problematiske på flere måter. For det første vil et forbud mot religiøse skoler stride mot foreldrenes rett til å velge alternativ skolegang for sine barn. Denne retten er forankret i menneskerettighetene som vi som nasjon har forpliktet oss på.

For det andre må AUFs forslag sees i lys av kampen mot religion i den offentlige skolen. Rødgrønne politikere har uttalte mål om å ”nøytralisere” skole og barnehage. Det innebærer å legge lokk på religionen så godt det lar seg gjøre. Det innebærer kamp mot religiøse symboler, bordværs og skolegudstjenester. Det innebærer å tone ned betydningen av kristendommen og den kristne verdiarven i samfunnet vårt.

Det er ikke så lett å forstå hvorfor AUF og mange ledende, rødgrønne politikere er så opptatt av å kjempe denne kampen. Det kan være fristende å tillegge dem uedle motiver, men jeg tror at det i bunn og grunn dreier seg om frykt og en misforstått oppfatning av religionens betydning i samfunnet. Religion vurderes som en kime til konflikt, og dermed er det best å feie hele greia under teppet. Enkelt og greit.

Jeg tror dette er en fullstendig feilslått strategi dersom målet er å skape gjensidig respekt og forståelse mellom mennesker. Jeg tror at den som er trygg på sin egen identitet, også blir trygg i møte med andre. Derfor bør alle barn – uansett religion eller livssyn – få kunnskap både om vår kristne kulturarv og sin egen bakgrunn.

Religionen må ikke feies under teppet, og vi må ikke kollektivt forsøke å glemme at kristendommen har spilt en helt sentral rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Med en pågående kamp for å holde religionen borte fra både klasserom og samfunn for øvrig, blir de kristne friskolene et enda viktigere supplement til den offentlige skolen. De blir alternativet for dem som ønsker å gi barna bevissthet rundt sin egen identitet og kunnskap om den kristne tro.

I Tønsberg har vi to kristne privatskoler, og jeg tror vi trenger begge to. KrF har programfestet retten til å stifte og drive friskoler.