Trivielt – og uendelig verdifullt!

Valgkampen er satt på vent. Partisekretærene i de ulike partiene har blitt enige om å utsette valgkampen til midten av august.

Det føles riktig å legge uenighet, konfrontasjoner og debatter til side akkurat nå. Tragedien i Oslo og på Utøya har preget oss alle de siste dagene, og dette er ikke en tid for å fokusere på det som skiller, men på det som forener. Dette er en tid for å stå sammen på tvers av partigrenser, meninger, religion, alder og kulturell bakgrunn, og det er rørende å se det enorme fellesskapet som har kommet til uttrykk både i Tønsberg og i resten av landet de siste dagene.

Men om noen uker er det altså valg, og i midten av august sparkes valgkampen i gang. Nok en gang skal vi tegne opp politiske skillelinjer. Vi skal være opptatt av saker vi er uenige om. Vi skal offentlig angripe hverandres politikk, og diskutere økonomiske prioriteringer, verdispørsmål og praktiske løsninger for byen vår.

Akkurat nå virker det fryktelig trivielt og nesten litt meningsløst. Men det er på ingen måte meningsløst. Valgkampen foran et fritt valg er noe av kjernen i et demokrati, og dette er nettopp noe av det vi har stått sammen om de siste dagene: Vi skal ta vare på og styrke demokratiet vårt!

Ingen skal få kneble AUF. Og ingen skal få kneble KrF, SV, Frp, Høyre eller Venstre. Derfor er det viktig at valgkampen ikke avblåses selv om den utsettes. Jeg ser selv frem til å delta aktivt i valgkamparbeidet til KrF, og jeg gleder meg til å kjempe for de verdiene jeg står for og den politikken jeg mener er best for Tønsberg. Jeg håper AUF og Arbeiderpartiet også blir klare til kamp, og jeg håper vi får en god valgkamp der velgerne får tydelige alternativer å stemme på. Samtidig håper og tror jeg at årets valgkamp vil bli preget av mer respekt for hverandre og mindre personangrep enn det som har vært vanlig i norsk valgkamp tidligere.

Nå legger vi partipolitikken til side og valgkampen på hylla en stund, og står sammen om de grunnleggende verdiene i demokratiet vårt. I august gjør vi oss klare til å omsette de demokratiske verdiene til praktisk handling. Vi skal gjøre oss klare til noe som akkurat nå kan virke trivielt, men som samtidig er så fryktelig verdifullt. Valgkampen!

Hjelp til et rusfritt liv

Tønsberg er en by med store narkotikaproblemer. Altfor mange mennesker misbruker narkotiske stoffer, altfor mange dør av overdose, og altfor mange unge rekrutteres inn i et rushelvete det er vanskelig å komme seg ut av.

Tønsbergs Blad har de siste dagene skrevet mye om mislykkede behandlingsmetoder i rusomsorgen. Noen politikere har også vært på banen, og Hilmar Flatabø i Venstre har tatt til orde for å etablere egne sprøyterom for narkomane.

Jeg har respekt for Flatabøs synspunkt, og ydmykhet for hans intensjoner. Formålet er naturligvis å gi de narkomane større verdighet i hverdagen. Det er vel og bra, men jeg mener likevel at det å etablere sprøyterom i Tønsberg er en dårlig idé.

Jeg mener at vår aller viktigste oppgave må være å hjelpe flest mulig mennesker ut av rusmisbruket. Det gjør vi ikke ved å legalisere bruk av narkotiske stoffer, verken generelt eller på bestemte arenaer. Så kan man naturligvis argumentere med at sprøyterom handler om å sette inn skadebegrensende tiltak, og det er et argument jeg mer enn gjerne kjøper. Men nå er det faktisk slik at sprøyterom er et tiltak som allerede har blitt utprøvd i Oslo, men erfaringene har dessverre ikke blitt fullt så gode som han hadde håpet. Det foreligger faktisk ingen dokumentasjon på at sprøyterommene har bidratt til å hindre utbredelse av smitte eller å redusere antallet overdosedødsfall. Dette er dermed kostnadskrevende tiltak som ikke har gitt de ønskede resultatene.

På dette grunnlaget mener jeg at vi må sette inn trykket på andre tiltak enn sprøyterom. Sprøyterom vil være relativt kostnadskrevende, og dette er ressurser vi har god bruk for på andre områder i rusomsorgen.

Vi må konsentrere oss om å få flest mulig mennesker rusfrie, og å hindre rekrutteringen av nye rusmisbrukere. Vi må jobbe for å få bort behandlingskøene, slik at den enkelte kan få hjelp når de er motiverte. Vi må sørge for god oppfølging og et godt ettervern slik at så få som mulig får tilbakefall, og vi må legge til rette for etableringshjelp til bolig og arbeid utenfor rusmiljøene. Vi må styrke barnevernets arbeid, familievernet og innsatsen i skolen, slik at vi i størst mulig grad unngår at unge mennesker rekrutteres til et liv i rusmisbruk.

Vi må kort sagt konsentrere oss om den aller viktigste oppgaven; å hjelpe mennesker til et liv uten rus.

La familiene få velge selv!

Kontantstøtten ble innført for å gi barnefamiliene større valgfrihet og fleksibilitet. Nå er ordningen truet fra flere hold, og småbarnsforeldre over hele landet risikerer å måtte innrette seg etter hvordan rødgrønne politikere på Løvebakken vil at de skal organisere hverdagen sin.

Jeg har selv tre barn. De to eldste går allerede i barnehage, og jeg ser hvilket utbytte de har av det. De stortrives sammen med de andre barna, de får venner, de utvikler seg fra dag til dag, og de lærer å omgås både barn og voksne på en god måte. Kontantstøtte er for øyeblikket ikke noe aktuelt alternativ for oss, og vi håper at også minstemann får plass i barnehage når den tid kommer.

Men det er oss. Alle familier er forskjellige, og alle lever vi i en ulik hverdag. Noen vil kanskje prioritere å være litt mer sammen med barna når de er små, og noen barn kan kanskje ha behov for litt mer tid sammen med mamma og pappa. Da syns jeg det er feil at politikerne skal ta valget på vegne av familiene. Jeg syns de bør få bestemme selv, og kontantstøtteordningen kombinert med god barnehagedekning gir foreldrene reell valgfrihet.

Motstanderne av kontantstøtten hevder ofte at ordningen er uønsket blant folk, og at nesten ingen benytter seg av tilbudet. Det er feil. De nyeste tallene fra NAV viser at det ble utbetalt kontantstøtte til 1412 barn i Vestfold og 37077 barn totalt i Norge i mars 2011. Det utgjør 30,5 prosent av alle barn i kontantstøttealder. I tillegg vet vi at det har blitt utbetalt kontantstøtte til over 60 prosent av barnekullene i løpet av det siste året. Det betyr at kontantstøtten er en ordning som er ønsket, og som fremdeles benyttes av mange.

Mange hevder også at kontantstøtten ødelegger for integreringen av våre nye landsmenn. Det tegnes ofte et bilde av at de fleste som mottar kontantstøtte er innvandrere som ikke ønsker å integrere seg i det norske samfunnet. Det er også helt feil. Tallene viser at under 30 prosent av de barna som mottar kontantstøtte har foreldre med innvandrerbakgrunn. Det vil si at foreldrene enten selv er innvandrere, eller at deres foreldre igjen er innvandrere. Svært mange av dem som faller inn under denne kategorien er altså allerede godt integrert i samfunnet.

Det er ingen tvil om at vi står overfor utfordringer i integreringspolitikken, men disse utfordringene må vi løse gjennom målrettede tiltak. Det blir feil å fjerne en almen velferdsordning som så mange nyter godt av for å løse et problem som kun gjelder et lite mindretall.

KrF i Tønsberg går til valg på å skape en fleksibel hverdag for småbarnsfamiliene. Det innebærer at vi skal sikre barnehageplass til alle som ønsker det, og at vi sammen med resten av KrF skal jobbe for at kontantstøtten beholdes.