Hjelp til et rusfritt liv

Tønsberg er en by med store narkotikaproblemer. Altfor mange mennesker misbruker narkotiske stoffer, altfor mange dør av overdose, og altfor mange unge rekrutteres inn i et rushelvete det er vanskelig å komme seg ut av.

Tønsbergs Blad har de siste dagene skrevet mye om mislykkede behandlingsmetoder i rusomsorgen. Noen politikere har også vært på banen, og Hilmar Flatabø i Venstre har tatt til orde for å etablere egne sprøyterom for narkomane.

Jeg har respekt for Flatabøs synspunkt, og ydmykhet for hans intensjoner. Formålet er naturligvis å gi de narkomane større verdighet i hverdagen. Det er vel og bra, men jeg mener likevel at det å etablere sprøyterom i Tønsberg er en dårlig idé.

Jeg mener at vår aller viktigste oppgave må være å hjelpe flest mulig mennesker ut av rusmisbruket. Det gjør vi ikke ved å legalisere bruk av narkotiske stoffer, verken generelt eller på bestemte arenaer. Så kan man naturligvis argumentere med at sprøyterom handler om å sette inn skadebegrensende tiltak, og det er et argument jeg mer enn gjerne kjøper. Men nå er det faktisk slik at sprøyterom er et tiltak som allerede har blitt utprøvd i Oslo, men erfaringene har dessverre ikke blitt fullt så gode som han hadde håpet. Det foreligger faktisk ingen dokumentasjon på at sprøyterommene har bidratt til å hindre utbredelse av smitte eller å redusere antallet overdosedødsfall. Dette er dermed kostnadskrevende tiltak som ikke har gitt de ønskede resultatene.

På dette grunnlaget mener jeg at vi må sette inn trykket på andre tiltak enn sprøyterom. Sprøyterom vil være relativt kostnadskrevende, og dette er ressurser vi har god bruk for på andre områder i rusomsorgen.

Vi må konsentrere oss om å få flest mulig mennesker rusfrie, og å hindre rekrutteringen av nye rusmisbrukere. Vi må jobbe for å få bort behandlingskøene, slik at den enkelte kan få hjelp når de er motiverte. Vi må sørge for god oppfølging og et godt ettervern slik at så få som mulig får tilbakefall, og vi må legge til rette for etableringshjelp til bolig og arbeid utenfor rusmiljøene. Vi må styrke barnevernets arbeid, familievernet og innsatsen i skolen, slik at vi i størst mulig grad unngår at unge mennesker rekrutteres til et liv i rusmisbruk.

Vi må kort sagt konsentrere oss om den aller viktigste oppgaven; å hjelpe mennesker til et liv uten rus.